Ifølge førsteamanuensis Arne Maus ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, brukes mye av den programvaren som år 2000-problemet omfatter til regnskap, finansielle og administrative oppgaver. Et dagligdags eksempel på dette er betalingsautomater. Hvis betalingskort har utløpsdato etter tusenårsskiftet, vil mange betalingsterminaler ikke godta kortet. Maus kunne vise til eksempler på at dette allerede var tilfelle.
Som kjent ligger problemet i at årstallet i systemene kun er registrert med to siffer. Når vi passerer tusenårsskiftet, vil disse systemene tro at vi starter på null igjen, det vil si år 1900. Som følge av dette vil for eksempel renteberegninger feile, fordi systemet vil tro at man plutselig har gått tilbake i tid - fra opprettelsesdato til tidpunktet systemet tror det befinner seg i.
- At problemene dukker opp nå har også en positiv side, forteller Maus.
- Det vil virke som en pådriver for å få omprogrammert systemene på et tidligere tidspunkt. Dermed får man en mykere inngang mot D-dagen - selve tusenårsskiftet.
Maus forteller også at da systemene ble laget på 60- og 70 tallet, var minne og diskplass svært dyrt. Fordi man ikke regnet med at systemene fortsatt skulle være i bruk, bestemte man seg for å spare lagringsplass ved kun å lage de to siste sifrene i et årstall.
