AMD tok Intel på senga da de i vår lanserte verdens raskeste x86-kompatible prosessor. Prosessoren benyttet seg av MMX-instruksjonene til Intel, og med aggressiv prising utgjorde AMD en trussel for Intels dominans på PC-markedet. Servermarkedet var fortsatt dominert av Pentium Pro, og til tross for god ytelse var det få som turte å satse på AMD i de mest virksomhetskritiske delene av nettverket. AMD prøvde da heller ikke å erobre dette markedet, og uttalte beskjedent nok at det først og fremst var hjemmemarkedet det skulle satses på.
Nyheten fra AMD førte til et svakt kursfall i Intel, og i andre kvartal måtte Intels CEO, Andy Grove, se i øynene at kvartalet ikke ble så godt som ventet. For å møte konkurransen fra AMD hadde Intel vært nødt til å sette ned prisene på et tidligere tidspunkt enn det som lå i planen - en helt uvant situasjon for Intel.
Når også Cyrix kom på bena med sin 6x86MX-prosessor (også kalt M2), hadde imidlertid Intel fått et nytt ben å stå på; Pentium II.
Pentium II-prosessoren var myntet på server- og arbeidstasjonsmarkedet, og Intel uttalte den gang at prosessoren var ment å rette seg mot dette markedet i de nærmeste kvartalene. I siste kvartal har Intel gjordt helomvending på dette punktet.
Prisene på Pentium II er satt kraftig ned, og i fjerde kvartal begynte prosessoren å bli en slager også for den vanlige PC-bruker. Fjerdekvartalstallene viser også at strategien har lykkes. Salget av Pentium II-prosessorer har gått til himmels og til tross for generelt høye produksjonskostnader knyttet til prosessormodellen klarte Intel å øke bruttomarginen fra foregående kvartal med ett prosentpoeng til 60 prosent.
Sist tirsdag - amerikansk tid - la Intel fram et resultat som overgikk markedets forventninger, men likevel falt aksjekursen i selskapet da Nasdaq-børsen åpnet dagen etter. Årsaken er at Intel, i samme åndedrag som resultatene ble presentert, også advarte om at første kvartal 1998 trolig vil ligge på linje med 1997s nylig avsluttede fjerdekvartal. Bakgrunnen er at andelen Pentium II-prosessorer vil øke i tiden fremover, og dermed føre til reduserte marginer for halvleder-kjempen.
Dagens situasjon er imidlertid ingen tilfeldighet, men en nøye gjennomtenkt strategi klekket ut av Imperiets suverene overhode - Andy Grove. Intel har påført seg selv disse kostnadene gjennom å utvikle en ny prosessorsokkel kalt Slot 1. Prosessorsokkelen krever at hver enkelt prosessor selges innkapslet i en liten boks som er en nødvendig for å feste prosessoren til hovedkortet. Denne boksen er en proprietær standard, og ingen andre enn Intel kan benytte hovedkort tilpasset den nye standarden.
AMD og Cyrix har ikke tilgang til Slot 1-teknologien og er derfor nødt til å forholde seg til Socket 7 - en åpen standard som i utgangspunktet var tilpasset Intels Pentium-prosessorer. Socket 7-hovedkort er billige å produsere, og dessuten slipper Cyrix og AMD å levere sine brikker i små, dyre, sorte bokser.
Baksiden av medaljen for Intels rivaler er at hovedkortene, på lik linje med prosessorene, stadig utvikler seg. I og med at Intel sitter med bortimot 90 prosent av prosessormarkedet er det derfor lite trolig at hovedkortprodusentene vil gjøre særlig innsats i å utvikle Socket 7. Dermed blir disse kortene høyere priset og/eller de får dårligere ytelse. Intel som også produserer de mest populære brikkesettene til hovekortene, har dessuten patentert grafikkbussen på det nye hovedkortet (AGP).
Når man i tillegg tar i betraktning at hverken Cyrix eller AMD har planer om å lage et alternativ til neste generasjons Intel-prosessor, Merced, blir bildet enda styggere. Intel sier de vil rette prosessoren mot servermarkedet, ettersom den er bygget for 64-biters kode. Når prosessoren kommer på markedet i 1999 vil det bare være NT- og noen Unix-systemer som kan dra nytte av denne teknologien. Men når den først er på banen vil det trolig ikke ta lang tid før også sluttbrukeroperativsystemet til Microsoft vil dra nytte av den overlegne ytelsen. Man forutsetter da at Wintel-konstellasjonen reagerer noen lunde rasjonelt.
På dette tidspunkt vil de siste smulene være spist - AMD og Cyrix vil være overlatt til Imperiet - datanerdenes Star Wars-inspirerte økenavn på Intel. Og hvem andre enn Intel-sjef Andy Grove kan da bedre spille rollen som Darth Vader, mørkets fyrste i den nevnte filmtrilogi?
Regien er nå i hendene på amerikanske konkurransemyndigheter. Om ikke handelskommisjonen FTC snart får opp øynene for hva som er i ferd med å skje, kan Intel snøre sammen monopolsekken for alvor.
Da blir det mørkt.
Og hvem skal da spille Luke Skywalker?
