helse-it

ARM utvikler systembrikke for menneskehjernen

Skal gi lamme kontroll over musklene igjen.

Hensikten med systembrikken som ARM bidrar til å utvikle, er ikke å flytte datamaskinen inn i menneskehjernen. I stedet skal den kunne hjelpe lamme med å få kontroll over musklene igjen.
Hensikten med systembrikken som ARM bidrar til å utvikle, er ikke å flytte datamaskinen inn i menneskehjernen. I stedet skal den kunne hjelpe lamme med å få kontroll over musklene igjen. Bilde: Colourbox/Kiyoshi Takahase Segundo
Harald BrombachHarald Brombach– Journalist
19. mai 2017 - 09:57

Britiske ARM, som står bak prosessorarkitekturen som benyttes i blant annet smartmobiler, kunngjorde denne uken et samarbeid med amerikanske Center for Sensorimotor Neural Engineering om utvikle en systembrikke (SoC) som kan implanteres i menneskehjernen. 

Dette kan kanskje høres ut som om det er hentet fra en litt skremmende science fiction-fortelling.

Skal helbrede lamme

Men hensikten er ikke å koble mennesker direkte på internett eller noe tilsvarende. I stedet er tanken at brikken skal være en del av et toveis hjerne-datamaskin-grensesnitt som skal kunne hjelpe pasienter med nevrodegenerativ sykdommer, slik om Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Orange Business
Alle snakker om AI. De satser på data

Det langsiktige målet er ifølge ARM å bidra til personen får tilbake bevegelsesevnene.

Hensikten med brikken fra ARM, som skal baseres på den minste av alle prosessorene til selskapet, Contex-M0, er å kunne dekode de komplekse signalene som dannes i hjernen, digitalisere dem slik at de kan prosesseres, for deretter å kunne kontrollere kroppens muskelfunksjoner. 

Den kommende brikken designes spesielt for å adressere nevrologiske tilstander som slag og ryggmargsskade, noe som ofte kan føre til lammelser. 

Også i motsatt retning

Planen er at brikken skal motta fra hjernen de nervesignalene som representerer bevegelsene personen ønsker å gjøre. Brikken vil prosessere disse og sende dem til en stimulator som er implantert i ryggmargen. Dette skal gjøre det mulig for personen å utføre de ønskede bevegelsene. 

På lenger sikt er målet at systemet også skal kunne sende informasjon i motsatt retning, slik at personen kan føle det hånden berører. 

Til BBC News forteller Peter Ferguson, ARMs direktør for helseteknologier, at forskerne allerede har utviklet tidlige prototyper av teknologien. 

– Utfordringen er effektforbruket og varmen som genereres. Det behøves noe som er ultra-smått og ultra-laveffekt, sier han.

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.