HELSE-IT

ARM utvikler systembrikke for menneskehjernen

Skal gi lamme kontroll over musklene igjen.

Hensikten med systembrikken som ARM bidrar til å utvikle, er ikke å flytte datamaskinen inn i menneskehjernen. I stedet skal den kunne hjelpe lamme med å få kontroll over musklene igjen.
Hensikten med systembrikken som ARM bidrar til å utvikle, er ikke å flytte datamaskinen inn i menneskehjernen. I stedet skal den kunne hjelpe lamme med å få kontroll over musklene igjen. Bilde: Colourbox/Kiyoshi Takahase Segundo
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
19. mai 2017 - 09:57

Britiske ARM, som står bak prosessorarkitekturen som benyttes i blant annet smartmobiler, kunngjorde denne uken et samarbeid med amerikanske Center for Sensorimotor Neural Engineering om utvikle en systembrikke (SoC) som kan implanteres i menneskehjernen. 

Dette kan kanskje høres ut som om det er hentet fra en litt skremmende science fiction-fortelling.

Skal helbrede lamme

Men hensikten er ikke å koble mennesker direkte på internett eller noe tilsvarende. I stedet er tanken at brikken skal være en del av et toveis hjerne-datamaskin-grensesnitt som skal kunne hjelpe pasienter med nevrodegenerativ sykdommer, slik om Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom.

Det langsiktige målet er ifølge ARM å bidra til personen får tilbake bevegelsesevnene.

Hensikten med brikken fra ARM, som skal baseres på den minste av alle prosessorene til selskapet, Contex-M0, er å kunne dekode de komplekse signalene som dannes i hjernen, digitalisere dem slik at de kan prosesseres, for deretter å kunne kontrollere kroppens muskelfunksjoner. 

Den kommende brikken designes spesielt for å adressere nevrologiske tilstander som slag og ryggmargsskade, noe som ofte kan føre til lammelser. 

Også i motsatt retning

Planen er at brikken skal motta fra hjernen de nervesignalene som representerer bevegelsene personen ønsker å gjøre. Brikken vil prosessere disse og sende dem til en stimulator som er implantert i ryggmargen. Dette skal gjøre det mulig for personen å utføre de ønskede bevegelsene. 

På lenger sikt er målet at systemet også skal kunne sende informasjon i motsatt retning, slik at personen kan føle det hånden berører. 

Til BBC News forteller Peter Ferguson, ARMs direktør for helseteknologier, at forskerne allerede har utviklet tidlige prototyper av teknologien. 

– Utfordringen er effektforbruket og varmen som genereres. Det behøves noe som er ultra-smått og ultra-laveffekt, sier han.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra