Åtselgribbene samles over Microsoft

Et nokså smakløst juridisk etterspill bygger seg opp i kjølvannet av dommer Penfield Jacksons kjennelse om de fakta som skal legges til grunn for dommen i det amerikanske justisdepartementets antitrustsak mot Microsoft. Åtselsgribber i store flokker flyr allerede i sirkel rundt retterstedet.

Amerikanske "class action"-advokater har allerede anlagt 96 (ja, du leste rett; nittiseks) søksmål av "class action"-typen mot Microsoft. Sakene er blitt innledet ved forskjellige domstoler over hele USA, både delstatsdomstoler og føderale domstoler.

En "class action" anlegges på vegne av alle som har lidd et økonomisk tap av en viss art, hva enten de ønsker å delta i søksmålet eller ikke. Initiativet til denne typen massesøksmål kommer så godt som alltid fra advokaten som representerer "klassen". Alt advokaten trenger for å sette i gang er en representativ saksøker, og en slik er ikke vanskelig å finne når det dreier seg om så utbredte produkter som Microsofts.
Les også Ole Sandbergs tidligere juridiske betraktninger:
Lær patentknepene av amerikanerne
Antitrustsaken mot Microsoft - en studie i spilt møye

Fremdriften av søksmål av "class action"-typen har i de siste tyve årene utviklet seg til en ren industri som domineres av et fåtall advokatfirmaer og advokater med enorme økonomiske ressurser til disposisjon. Som næringsvirksomhet betraktet skiller den seg fra annen virksomhet ved at den består i å bryte bedrifter ned i stedet for å bygge dem opp.

Blant de mange tidligere ofrene for "class action"-industrien er Owens-Corning og andre produsenter av "breast implants" (kunstige brystinnlegg) som for et par år siden ble begravet av et skred av søksmål som senere viste seg å være blottet for vitenskapelig belegg. "Politisk ukorrekte" industrier som for eksempel tobakksindustrien og våpenindustrien står enda mer utsatt til, og er nå i ferd med å bli lyst fredløse av politikere som gjerne mottar store økonomiske bidrag fra "class action"-advokatene.

Dermed blir de en uuttømmelig inntektskilde for de samme advokatene.

Gevinsten fra et massesøksmål investeres i nye massesøksmål. Blant Microsofts nye plageånder finner man mange søkkrike veteraner fra "breast implant"-sakene og fra tobakkssøksmålene.

Det første oppgjøret i en typisk "class action" er et innbyrdes bikkjeslagsmål mellom saksøkernes advokater. Når det blir anlagt flere "class actions" med sammenfallende klasser blir gjerne de forskjellige søksmålene til syvende og sist "konsolidert" under én dommer. Da gjelder det å være blant de advokatene som utpekes av dommeren til å ta føringen av sakene, siden de førende advokatene gjerne blir sittende med brorparten av gevinsten. Slagsmålet om hvem som skal styre søksmålene mot Microsoft utspilles nettopp i disse dager, og det er ikke noe vakkert syn.

Når slagsmålet om rangordenen blant advokatene er utkjempet gjør imidlertid advokatene felles sak, og konsentrerer seg om å pille offeret så rent som mulig. Ekspertene har allerede begynt å spekulere på hva den endelige erstatningen vil kunne komme til å bli i Microsoft-sakene. En økonom fra Stanford var først ute med et anslag på $7 milliarder, som så normalt blir tredoblet, altså et totalutlegg på $21 milliarder.

Og det er jo en god slump, selv for Microsoft.

Det vesentlige av erstatningsbeløpet går til advokatene, mens de individuelle "ofrene" som det vel her er millioner av, blir avspist med småbeløp. Selv for en som ellers har liten sympati for Microsoft må det være vanskelig å svelge at en gjeng med parasitter bli beriket med milliardbeløp, selv om det er på Bill Gates' bekostning.

Til toppen