Åtte av ti kjenner ikke til Brukerklagenemnda

Brukerklagenemnda har fått inn 735 klager tele og nettklager, men det er få som vet hva de gjør.

Brukerklagenemnda for elektroniske tjenester ble etablert 1. februar i fjor, og skal behandle saker som tidligere ble klaget inn til Forbrukerrådet.

Brukerklagenemnda erstatter også det som tidligere ble kalt Teleklagenemnda, der Telenor, NetCom og Tele2 stod bak, men som ble nedlagt i desember 2005.

Dårlig kundeservice hos mange Internett- og teleselskaper fikk myndighetene til å innføre en ny ordning for å løse opp i de mange kundekranglene. Før det gikk klagene til flere instanser som ofte ikke hadde myndighet til å felle noen dom.

Målet til Brukerklagenemnda er å sikre en rimelig, rettferdig og hurtig behandling av tvister mellom brukere og avtalepliktige tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester.

Men det har vært oppsiktvekkende lite oppmerksomhet rundt Brukerklagenemnda for elektroniske tjenester.

Det bekrefter også en MMI-undersøkelse presentert av Post- og teletilsynsdirektør Willy Jensen under PT-forum i forrige uke.

Her svarer åtte av ti at de ikke kjenner til Brukerklagenemnda.

Sekretariatsleder Aneta Duric i Brukerklagenemnda forteller at de nå har 167 medlemmer, og at alle medlemmene er forpliktet til å opplyse videre til sine kunder at de skal ta klagene til Brukerklagenemnda.

Hun mener også at Forbrukerrådet har vært flinke til å opplyse om nemnda videre.

Det er PT som avgjør om bedrifter er avtalepliktig, men nemnda har alltid i snitt fem tilbydere som er på vei inn, forteller Duric.

digi.no har tidligere påpekt at nemnda ikke opplyser hvilke selskaper folk klager på. Før etableringen av Brukerklagenemnda kunne alle for eksempel følge med på hvordan NextGenTel toppet klagestatistikken, og forbrukere kunne selv følge med på antall henvendelser. Denne folkeopplysningen er altså nå borte.

– Det er bestemt fra styret at vi ikke skal legge ut statistikk rundt hvilke selskaper som får klager, men at vi heller skal fokusere på sak og prinsipper og forklare disse anonymt på vår hjemmeside, sier Duric til digi.no.

Brukerklagenemnda har likevel mottatt 735 klager fra mars 2006 til mars 2007.

Den får i snitt 40 klager i måneden, hvorav 40 prosent dreier seg om IP-telefoni, 29 prosent bredbåndstelefoni, 12 prosent mobiltelefoni og 9 prosent fasttelefoni.

Av 735 klager er 236 klager under behandling. 12 har fått medhold av nemnda, og fått ettergitt 30 til 70 prosent av beløpet. 255 har fått delvis medhold, og 129 har fått avslag.

Nemnda kan behandle klager fra privatpersoner og småbedrifter med inntil 10 ansatte, og klagene må være rundt elektroniske kommunikasjonstjenester som kvalitet, fakturering, manglende tjenestetilbud og erstatning.

Nemnda behandler ikke klager på mobile innholdstjenester, mangler eller skade på varer som telefoner, strøm, kabeltv/parabol, urimelige vilkår og reklame.

Til toppen