Autentisering myndighetenes største utfordring

Regjeringen ønsker å likestille elektroniske dokumenter og signaturer med de papirbaserte. Nå foreligger den første rapporten som kartlegger Norges vei mot en døgnåpen forvaltning.

I skrivende stund arrangerer Fellesforum for e-handel, under Shahzad Ranas ledelse, et heldagsseminar i regjeringskvartalet i Oslo der den første kartleggingsrapporten legges frem.

Prosjektgruppen har fått i oppgave å utarbeide konkrete løsninger for å håndtere elektronisk kommunikasjon i dagens regelverk, sikre at de nødvendige løsninger implementeres i de ulike regelverkene og bidra til å avmystifisere elektronisk kommunikasjon.

I prosjektmandatet heter det at prosjektet skal gjennomføres i flere etapper, der første etappe består i at departementene kartlegger lover, forskrifter og instrukser på sine områder for å finne frem til bestemmelser som ikke er eller virker teknologinøytrale. Videre heter det: "Kartleggingen forutsetter en systematisk gjennomgang av eget lov- og regelverk. Prosjektledelsen vil deretter, i samarbeid med referansegruppen, analysere funnene med sikte på å verifisere problemstillinger og hvilke hensyn som ligger bak hindringene i regelverket. Dette vil gi grunnlag for modelløsninger som departementene kan bruke for å få til gode, ensartede og teknologinøytrale regler på sine områder."

- Det som slår meg når jeg leser den foreløpige rapporten, er at det egentlig ikke er så mange hindringer i dagens lovverk, sa Shahzad Rana, da han åpnet seminaret i Oslo i dag. Han viste til at det i ulike lovverk opereres med begrepene "skriftlig" og "muntlig" og at det ikke uten videre er noen grunn til at man skal legge til ordet "elektronisk".

- En e-post er like skriftlig som trykksverte på papir, sa Rana, som mener at målet om økt bruk av elektroniske kommunikasjonsverktøy i forvaltningen handler like mye om en adferdssak som et lovmessig grep .

- Hvem ville trodd for to år siden at NetCom i dag ville sende tre millioner tekstmeldinger hver eneste dag, kommenterte han, og la til at dette handler om tillit til elektronikken.

- Tillit er imidlertid ikke noe du presser på folk, det må bygges opp, understreket Rana, som mener at autentisering og kryptering er to av hovedutfordringene en står overfor på den tekniske siden - det å vite med sikkerhet at en person virkelig er den han utgir seg for å være.

- Hva kryptering angår, er det utopia å tro at en kan oppnå 100 prosent sikkerhet. 99,99 prosent sikkerhet vil antakelig koste mer enn noen vil si seg villig til å ta på seg. Spørsmålet en må komme fram til et svar på er; hva er sikkert nok, sa Rana, som la til at den aller største utfordringen i forhold til dagens lovverk, er åndsverksloven.

- Åndsverksloven i forhold til skriftlighet er basert på trykte medier, den ivaretar ikke programvareskaperne, sa Rana

Thomas Myhr, som sammen med Halvor Oseid i Statskonsult utgjør sekretariatet for prosjektgruppen, understreket at det ikke ligger til prosjektgruppens mandat å bestemme hvilke tekniske løsninger som skal implementeres i de ulike departementer og etater.

- Vi har allerede fått inn 1500 sider til det som skal bli hovedrapporten, og systematisering av hindringene har uten sammenlikning vært det vanskeligste arbeidet, sa Myhr.

Blant eksempler på mulige hindringer i regelverket trakk han fram formkrav som ulike sider av skriftlighet, krav til underskrift, krav til kopi og bekreftelse, samt regler om oppbevaring.

Det er et problem at det i dag ikke finnes noen systematisk oversikt over hvilke regler som finnes og begrunnelsen bak dem, derfor har hvert enkelt departement fått i oppgave å gjennomgå de lover, forskrifter og instrukser som gjelder for dem for å identifisere de bestemmelsene som ligger til hinder for elektronisk kommunikasjon i forvaltningen.

- Kravet til skriftlighet står svært sentralt, sa Oseid, som viste til at et spørsmål som stadig kom igjen fra departementene var om krav om skriftlighet kan oppfylles ved elektronisk kommunikasjon.

- Noen begrunner skriftlighet med at papir er et direkte medium som brukes uten spesielle hjelpemidler, mens et elektronisk dokument vil normalt kreve noen form for utstyr for at det skal være mulig å lese det. Forskjellige formater og systemer som dokumentene representeres i vil kunne vanskeliggjøre tilgjengeligheten. Derimot, for å kunne lese et papirdokument må man være der det fysiske dokumentet finnes. Men det er ikke noe krav om fysisk tilstedeværelse ved lesing av elektroniske dokumenter, sa Oseid.

I den foreløpige rapporten diskuteres skriftlighet også i forhold til krav om innsyn, stabilitet, originalitet, symbolfunksjon og bevissikring:
  • Skriftlighet er en forutsetning for innsyn, for eksempel i det offentliges saksdokumenter.
  • Papir er et stabilt medium med meget gode lagringsegenskaper over tid. Ved at informasjonsinnholdet er fysisk/mekanisk knyttet sammen med lagringsmediet, papiret, sikrer man seg mot at ikke informasjonsinnholdet endres (dataintegritet). Skriftlig materiale kan oppbevares i flere hundre år. I den elektroniske verden kommer nye systemer og formater hele tiden. Dette betyr at man kan få problemer med å lese elektroniske dokumenter skrevet for 10-15 år siden, fordi formatet dokumentet er generert i ikke lengre er i bruk.
  • Tradisjonelle papirdokumenter har den egenskap at det eksisterer (vanligvis) kun ett unikt dokument, én original, som kun kan være på ett sted av gangen. Kopi av dokumentet vil tradisjonelt være omfattet av et generasjonstap, slik at det vil være mulig å skille original og kopi.
  • Gjennom lang tradisjon og særlige rettsregler som knytter virkninger til at et spesielt dokument er benyttet, har papirdokumentet fått en egenverdi ved at det fremstår som noe spesielt tillitsvekkende. Et eksempel er sjekkblanketten. Et annet er departementenes fortrykte brevpapir og konvolutt, som angir representasjonsforholdet. Vanligvis blir mottakere av slike "pontifikalier" ekstra aktpågivende og det oppfattes som "viktig".
  • Ved å stille krav om skriftlighet vil partene gjøres oppmerksom på konsekvensene av handlingen.
  • Ved tvist om hva som er blitt avtalt, vil man ikke være tvunget til å basere seg på vitneutsagn for å kunne godtgjøre seg en rettslig relevant omstendighet.

I proposisjonen til den nye finansavtaleloven er også kravet til skriftlighet drøftet, og der konkluderes det med at "[...] det etter departementets syn ikke (bør) være noe til hinder for at opplysningene gis ved hjelp av elektronisk kommunikasjon [...]".
I den foreløpige rapporten opplyses det at elektroniske signaturer er en viktig forutsetning for å kunne utvide bruken av elektronisk kommunikasjon, og at Nærings- og handelsdepartementet har ansvar for å vurdere om og eventuelt på hvilken måte slik virksomhet skal reguleres av det offentlige.


- I sine rapporter til prosjektet har departementene hatt forskjellige holdninger til elektronisk kommunikasjon. Visse departementer har hatt en relativt rigid innstilling til elektronisk kommunikasjon og har hevdet at det i prinsippet alltid eksplisitt må angis i bestemmelsen at den også åpner for elektronisk kommunikasjon. Man har vært restriktiv til å tolke inn det i eksisterende regulering. Andre departementer har hatt et mer liberalt forhold til elektronisk kommunikasjon, og har konkludert med at bestemmelsene så langt det lar seg gjøres bør tolkes til å også omfatte elektronisk kommunikasjon, heter det i rapporten.

Den endelige rapporten skal foreligge i medio juni, deretter skal politikerne bestemme hvilke deler av prosjektgruppens forslag som eventuelt skal settes ut i live.

Til toppen