Avsanner «Skype-forbud» i Russland

Var utspillet en konflikt innen makteliten? Eller et PR-show for Vesten?

Sensasjonelle overskrifter om at den russiske sikkerhetstjenesten FSB ønsker å forby Skype, Gmail og Hotmail har preget flere vestlige medier de siste dagene.

– Ukontrollert bruk av disse tjenestene kan utgjøre en stor trussel mot Russlands sikkerhet, het det i en uttalelse fra FSB-leder Aleksander Andrejesjkin, sitert i blant annet nyhetsbyrået Itar-Tass. Andrejesjkin så for seg at tjenestene måtte sperres.

Meldingen i Itar-Tass gjengir også en uttalelse fra pressesekretær Dmitri Peskov til statsminister Vladimir Putin, der det presiseres at uttalelsen er gitt på vegne av FSB.

At det ikke var full enighet i den russiske makteliten om å forby Skype, Gmail og Hotmail, kom også fram i Itar-Tass-meldingen.

Kommunikasjonsminister Igor Sjtsjogolev sa det rett ut: Russland planlegger ikke å stenge Skype, Gmail, Hotmail eller andre utenlandske nettjenester: «Problemet er hvordan regulere bruken av disse teknologiene.» Altså noe av det samme Norge og EU prøver seg på, for eksempel i forbindelse med datalagringsdirektivet.

Russland-kjennere burde også merket seg at FSB ikke rapporterer til statsministeren, men til presidenten, og at det har vært tegn i det siste på en mer åpen rivalisering mellom Putin og Dmitri Medvedjev.

En annen nyhetstjeneste, RIA Novosti, brakte – faktisk litt tidligere, fordi de var først ute med den opprinnelige meldingen – en korreks fra en ikke-navngitt kilde i Kreml, altså fra presidenten.

– Det er ikke etterretningstjenestenes oppgave å formulere regjeringens politikk overfor Internett-teknologier, heter det i en sitert uttalelse.

I går kom Moscow Times med en artikkel som avsanner forbudet mot utenlandske krypterte tjenester – blant dem Skype, Gmail og Hotmail – og oppsummerer hva som kan ha gått for seg i maktkulissene: FSB Backs Away From Gmail Ban (FSB trekker seg fra Gmail-forbud). Avisa peker på at FSB allerede lørdag ettermiddag formelt avsannet forbudet, og visere til denne meldingen fra RIA Novosti.

Både Skype, Gmail og Hotmail er svært populære tjenester i Russland. RIA Novosti viser til at: «Politikere og publikum taler med én stemme: Russeres bruk av disse tjenestene må ikke begrenses.»

Moscow Times skriver at de motstridende signalene kan gjenspeile en reell maktkamp. Avisa har også en annen teori: Utspillet kan ha vært regissert med tanke på å få USA og andre vestlige land til å tro at det pågår en reell verdidebatt i Russland.

FSB og andre russiske etterretningsorganer har hjemmel i en lov fra 2000 om å avlytte tele- og internettrafikk uten rettslig godkjenning. Det løser ikke problemet med å avlytte kryptert trafikk. Kommunikasjonsdepartementet forbereder derfor en lov som skal regulere adgangen til kryptert trafikk. Et regelrett forbud mot kryptering hadde gjort livet mye enklere for agenter og spioner, og utspillet om forbud mot Skype, Gmail og Hotmail kan tolkes som et hjertesukk.

Russiske etterretningsorganer har en annen mulighet: De kan henvende seg til tjenestene det gjelder og be om innsyn i mistenktes samtaler og meldingsutvekslinger, på samme måte som FBI gjør det i USA.

Google har en interessant tjeneste, Transparency Report, der de melder om hvor mange henvendelser de har fått fra alle lands sikkerhetsmyndigheter om innsyn i mistenktes kommunikasjon. Den siste seks måneders bolken som denne tjenesten viser, er fra januar til juni 2010. Oversikten forteller at Google har fått 4287 henvendelser fra amerikansk etterretning. Fra Russland har de fått færre enn ti.

Dette skulle tyde på at FSB i praksis ikke ser på Gmail som interessant. Det er i så fall sammenfallende med det Moscow Times peker på: Ingen innen russisk etterretning har tidligere løftet en finger for å gjøre noe med utenlandske krypterte tjenester som er populære hos russiske brukere.

En organisasjon som representerer russiske bedriftsledere, gjengitt som Russian Union of Industrialists and Entrepreneurs, ba i 2009 om et forbud mot Skype, under henvisning til at den krypterte trafikken utgjorde en sikkerhetstrussel.

Utspillet førte ikke fram. Kritikere pekte på at det ikke var samfunnets sikkerhet man ville forsvare, men teleoperatørenes inntekter.

Til toppen