Både ros og ris til regjeringens eNorge-plan

IKT Norge og Per Morten Hoff er begeistret over flere av tiltakene i regjeringens eNorge-plan, men...

IKT-Norge og Per Morten Hoff har gjennomgått regjeringens eNorge IT-plan som ble lagt frem i dag. Her er deres reaksjon:

IKT-Norge er positiv til mange av tiltakene, men samtidig er vi meget kritiske til regjeringens bredbåndsinitiativ. Her vil regjeringen rett og slett ikke nok. Vårt hovedinntrykk er at e-Norge-planen 2005 er et skritt i riktig retning, men skrittene som regjeringen tar kunne vært tydeligere, kraftigere og raskere.

Les også:

eNorge-planen som er Ansgar Gabrielsens virkelige debut som IT-minister har mange positive saker. IKT-Norge er meget godt fornøyd med at flere av våre forslag er tatt til følge. Dette gjelder bl.a. hjemme-PC ordningen og ikke minst at skattefritak for bredbåndaksess blir inkludert i hjemme-PC ordningen. Dette jubler vi for!


IKT-Norge har jobbet hardt for å få gjennomslag for dette og tror det kan sette fart i bredbåndsetterspørselen i Norge.

Vi er videre også meget godt fornøyd med at regjeringen følger opp vårt forslag om årlig å avlegge et kompetanseregnskap for Norge. Og vi er godt fornøyd med at Næringsministeren understreker behovet for at IT er viktig verktøy for å nå politiske mål og at Norge nå endelig kommer etter når det gjelder elektroniske signaturer. Her har regjeringen tatt grep på rekordtid og skal ha ros for dette. Her har de utvist handlekraft etter at dette spørsmålet har surret rundt i ulike regjeringer og departement i årevis.

Vi håper at man nå blir like kraftfulle i gjennomføringen.

Når regjeringen påpeker at det skal skapes et bedre klima for verdiskaping etterlyser vi imidlertid mer konkrete handlinger og forslag. Vi er positive til at man starte med å analysere anvendelse og nytte av IT, men samtidig er vi spent på hvem som skal stå bak denne typen analyser. Det har til inntil ganske nylig vært så godt som umulig å få relevante tall for IKT-næringen i Norge. Når regjeringen nå vil følge opp med statistikk og analyser over anvendelse og nytte håper vi det blir satt av tilstrekkelig med penger til dette slik at vi kan få gode og tidsaktuelle data.

Vi er også positive til at norsk IT-forskning skal styrkes og at IT skal ha høy prioritet i Norges forskningsråd. Det siste er en viktig presisering. De siste 6 årene har IKT-næringen fått mindre enn 3% av FoU-tilskuddet fra NFR. Når det er sagt så har forskningen så langt blitt skviset av Bondevik 2-regjeringen og vi har derfor store forhåpninger til at dette vil bli forankret i statsbudsjettet for 2003. Det er gledelig at Regjeringen selv legger lista høyt. IKT-Norge mener at næringsrettet forskning må få mer fokus, da det er denne typen forskning som gir best resulater for næringslivet og som til nå har vært understimulert i Norge o forhold til våre naboland.

Når det gjelder bredbånd er vi ikke fornøyd med regjeringens plan. IKT-Norge støttet selv en markedsmessig utbygging av bredbånd i Norge kombinert med offentlig innsats, men det var for nesten 2 år siden. Slik markedet har utviklet seg må det offentlige mer på banen. Det er ikke ofte vi roper på mer offentlig initiativ og vi skjønner at regjeringen med sitt politiske grunnsyn kvier seg for å gå sterkere inn i bredbåndsutbyggingen, men noe må ganske enkelt gjøres om ikke bredbånd skal bli forbehold kun smale samfunnsgrupper. At Norge ligger svært langt nede på OECD statistikk over bredbåndsutbyggingen burde i seg selv få alarmklokkene til å ringe.

Stoltenberg-regjeringens eNorge plan fra 2000 er drømmen som ble til et mareritt. Etter eMinisterens løfter om "virksom konkurranse" og "rask utbygging av bredbånd i hele landet" har vi fått en situasjon der det i realiteten er Telenors aksjonærer og nykommernes kreditorer som legger premissene og avgjør tempoet i byggingen av fremtids-Norge. Vi må erkjenne at modellene som myndighetene og markedet har bygget på når det gjelder telekom, bredbånd og digitalt innhold er i dyp krise. Konkurransen er for svak, forretningsmodellene virker ikke, nettutbyggingen har stanset opp og kapitalmarkedene som skulle finansiere det hele er tørket inn. Det Økonomiske tilbakeslaget med fall i annonseinntekter har forsterket krisen.
Fremtidens innholds- og tjenesteleverandører sitter i stor grad fortsatt på gjerdet - for å satse digitalt trenger de større grep om verdikjeden og en langt mer omfattende bredbåndsdekning enn vi nå ser konturene av.

Det kan virke som norske politikere mangler dristighet og fremtidsvisjoner i tele- og bredbåndspokitikken. Det er ikke nok å utarbeide veiledningshefter og oppfordre til mer konkurranse. Gode og rimelige bredbåndstilbud er viktigere for fremtids-Norge enn enda flere veier. Vi må også reagere når regjeringen tilsynelatende tror at de kan gi befolkningen i distrikts-norge bredbånd via det planlagte digitale bakkenettet (DTT) DTT er ikke bredbånd, men kringkasting og løser ikke bredbåndsbehovene verken i urbane eller rurale strøk. Til det er kapasiteten så dårlig at dette ikke har noe med bredbånd å gjøre i det hele tatt. Her mener vi rett og slett at regjeringen er kunnskapsløs.

Det må satses på fiberutbygging og andre bredbåndsteknologier i hele Norge.

Innhold er viktig, men den utløsende faktor er at det er et de facto nett. Dette kan illustreres ved følgende analogi. Det regjeringen nå sier er at de bygger ingen motorvei før de vet hvor stor trafikk det vil bli på den. Det høres unektelig klokt ut, men skal vi få utvikling av bredbåndstjenester og brukere vil det være slik at IKEA (som gir oss tjenester) ikke vil bygge noe varehus før de vet at motorveien er bygd og kundene vil definitivt ikke komme til IKEA før de vet at det nye varehuset er åpnet. Både innhold og nett må stimuleres av det offentlige dersom Norge ikke skal bli en sinke i bredbåndsutbyggingen. Men vi er altså meget positive til at regjeringen fremmer skattefritak for bredbåndsoppkobling hjemme, som en del av hjemme-PC-ordningen. Det trekker opp en ellers tannløs bredbåndspolitikk.

IKT-næringen følger selv opp regjeringens anmodning om å skape en kultur for sikkerhet. IKT-Norge startet i forrige uke et eget sikkerhetsforum som samler de ledende aktørene i bransjen til felles samarbeid om informasjon og sikkerhetsfremmende tiltak.

På utdanningssiden er vi godt fornøyd med at lærerene nå får tilbud om etterutdanning innen IT. Vi mener at man her kunne vært ennå mer fremoverlent ved å kreve at lærerne skal på etterutdanningskurs innen IT. Det er imidlertid positivt at man krever at kommunene skal ta i bruk IT i undervisningen. Her burde det vært fulgt opp med et krav til full PC-dekning i skolen innen 2005.

Når det gjelder kompetanse i virksomhetene som er beskrevet i 3.3 i planen er vi i utgangspunktet positive til det offentliges satsning på den elektroniske markedsplassen. Men det er viktig at de lokale muligheter for å drive salg til det offentlige ikke forsvinner. Dessverre ser vi konturene av at det offentlige vil handle sentralt, men vil ha lokal service. Skal den elektroniske markedsplassen fungere må det legges til rette for at de lokale kjøpmenn kan overleve i et slikt system.

Alt i alt - planen tar opp mange viktige saker, men kan på ingen måte sies å være banebrytende.

Tiden er kanskje inne for å være realistisk også når det gjelder offentlige IT-planer. Vi kan ikke si annet enn at regjeringen safer, de store løftene og de store vyene mangler. Men vi merker oss med glede at IT blir fremhevet som selve verktøyet for å skape en tiltrengt omstilling i så vel offentlig som privat sektor i Norge. Skal vi lykkes i denne ambisjonen må regjeringen også legge til rette for en sterk IKT-næring i Norge.

På minussiden merker vi oss bredbånd hvor vi mener at regjeringen burde ha markert seg sterkere og også når det gjelder IT i skolen.

Vi beveger oss i riktig retning, men ikke rask nok, er IKT-Norges konklusjon på e-Norge 2005 planen.

Til toppen