Banken ansvarlig for dårlig nettkjøp

Hvis det du kjøper over nett ikke holder mål, kan banken gjøres ansvarlig, mener Forbrukerrådet.

En ganske ukjent bestemmelse i Kredittkjøpslovens paragraf 8 gir deg som forbruker ekstra gode rettigheter om du har handlet med kredittkort, ifølge Forbrukerrådet.

Utviklingen i samfunnet, med økt handel med kredittkort på Internett og i utlandet, har forsterket behovet for regelen, siden dette betyr at forbrukeren ofte har et fjernere forhold til selgeren enn før.

Selgeren kan være useriøs eller ha gått konkurs, men forbrukeren står ikke på bar bakke av den grunn.

I Kreditkjøpsloven heter det:

«Ved forbrukerkredittkjøp kan kjøperen overfor annen kredittyter enn selgeren gjøre gjeldende de samme innsigelser og pengekrav på grunnlag av kjøpet som han kunne gjøre gjeldende mot selgeren.»

Regelen gjelder dersom varen ikke holder mål.

Kredittyter blir fra Forbrukerrådet definert som den bank eller finansieringsinstitusjon som har innrømmet deg kreditt. Rent praktisk vil kredittyter som regel være selskapet som har utstedt kredittkortet. Dette står vanligvis på selve kortet. Har du for eksempel et Nordea Mastercard, er Nordea kredittyter.

Selv om både Nordea, Sparebank1 og Storebrand fraskriver seg ansvaret for kjøperettslige mangler ved varen, kan man altså ifølge kredittkkjøpsloven paragraf 8 ikke gjøre det.

Den aktuelle regelen i kredittkjøpsloven, gjør det mulig å fremme pengekrav mot kredittyter dersom du har kjøpt en mangelfull vare eller tjeneste på kreditt, og kravet er fremsatt til selger.

Selv om regelen ikke er så godt kjent blant folk flest, er den benyttet i avgjørelser i Forbrukertvistutvalget og Bankklagenemnda, til forbrukerens fordel.

Bestemmelsen har vist seg særlig effektiv ved kjøp av andeler i ferieklubber i Syden. Her kan det dreie seg om svindel, hvor forbrukerne lures til å betale inn store pengesummer uten å få noe igjen.

Og å klage til de utenlandske ferieklubbselgerne er som regel nytteløst. Har du derimot betalt med kredittkort kan du ifølge loven klage til kredittyter, som er pliktig å betale tilbake pengene.

Andre tilfeller hvor det kan være hensiktsmessig å klage til kredittyter, er ved kjøp på nettet eller i utlandet, hvor det ofte kan være vanskelig å komme i direkte kontakt med selgeren, eller i tilfeller hvor selgeren rett og slett går konkurs.

Forbrukerrådet ønsker å sette sterkere fokus på forbrukervernet som ligger i kredittkjøpslovens paragraf 8, og har derfor sendt et brev til de fleste banker og finansieringsinstitusjoner i Norge hvor man forventer et samarbeid rundt loven.

Til toppen