Jeg lærte det først på en eldre bærbar med Windows 3.1. Maskinen hadde ikke noe pekeredskap overhodet, og jeg orket ikke drasse rundt med en ekstern mus som jeg dessuten måtte huske på å kople til før jeg slo på PC-en. Min neste bærbare kom med Windows 95 og innebygget "stavmus", en liten knott midt i tastaturet som jeg lenge har ment er det beste pekeredskapet for bærbare maskiner.
Windows 95 styres, som kjent, gjennom en arbeidsflate som svært mange elsker å overlesse med ikoner for ulike snarveier. Denne arbeidsflaten legger opp til at du bruker mus til de aller fleste oppgavene, og mange av mine håndgrep fra Windows 3.1 kunne ikke overføres direkte.
Den første tiden var jeg glad for den eksterne musa, og brukte den flittig. Men jeg orket ikke ta den med på reiser, noe PC-ens spesielt tilpassede bæreveske heller ikke var dimensjonert for. Den eksterne musa på akkurat denne modellen krevde også at jeg husket til å kople den til før jeg slo på PC-en. Etter hvert fikk den nykker. Den virket ikke ved første oppstart, men ved den andre. Nykkene ble til sykdom da regelen ble to omstart før markøren lot seg bevege. Ved første omstart kunne Windows melde dystert at det ikke var noen mus overhodet. Til slutt tok sykdommen overhånd, og musa ble førtidspensjonert.
Ulempen med mus er at du til stadighet må bevege en hånd bort fra tastaturet, gripe en ikke alltid like velformet gjenstand, og styre med små bevegelser forholdsvis store utslag på skjermen. Lærer du deg ikke å ta lett på musa, får du krampe. Holder du på slik i mange år, blir ditt vesentlige bidrag til nasjonens økonomiske vekst at du holder liv i en rekke terapeuter og vikarer. Jeg har ofte prøvd å forestille meg hvordan de ser ut, disse trearmede monstrene som regjerer designlokalene i moderne dataselskaper, der de sitter med to hender ved tastaturet, og den tredje ved musa. Det de burde gjort, var å lage en énhånds tastatur, slik at den andre hånden kunne vies musa. Men det hadde vel vært for kreativt.
Stavmus har den fordelen at knotten sitter midt på tastaturet, og at du følgelig ikke behøver å bevege hendene bort fra tastaturet. Du får færre bevegelser, og arbeidsstillingen blir riktigere. En annen fordel er at du slipper å gripe rundt en mus bare for å klikke på en musknapp. Det dukker ofte opp situasjoner der det samme vinduet spretter fram igjen og igjen, på samme sted. Med stavmus kan du parkere musmarkøren og klikke på venstre eller høyre musknapp med et raskt slag med tommeltotten.
Jeg foreslo for noen år siden spesielle skribenttastaturer med innebygget stavmus, til bruk på vanlige bordmaskiner. Ideen var at stavmusen kunne supplere - ikke erstatte - den vanlige musa. Da fikk bordmaskinbrukerne fritt valg mellom begge, avhengig av arbeidsoppgaven i øyeblikket.
Jeg er selvfølgelig klar over at en mengde dataarbeidsoppgaver lar seg best løse med mus. Jeg tenker på regnearkmanipulasjoner, dra-og-slipp av objekter mellom ulike dokumenter og ulike applikasjoner, grafiske programmer osv. Presisjonstegning med stavmus er en lidelse. På den andre siden er det helt uforståelig at Windows 95 åpner med en befaling om å "klikke her for å komme i gang med programmene på Start-menyen", og at man gjennom lag på lag skal føre en musmarkør langs skrevne lister før man er i stand til å klikke på det programmet man vil starte med.
Poenget er at det ikke er nødvendig. Prøv selv. Trykk Ctrl-Esc (eller Windows-knappen på tastaturet): Start-menyen spretter opp. Trykk P for program-søylen. Hos meg er tekstbehandleren det eneste programmet som starter med W, databasen det eneste som starter med A, regnearket det eneste som starter med E, osv. De startes følgelig direkte fra disse bokstavene. Er jeg i tekstbehandleren og trenger et regnark, kreves ikke mer enn tastetrykkene Ctrl-Esc P E. Netscape er den eneste programgruppen som begynner på N. Legger jeg til en N kommer jeg til Navigator. M starter Messenger.
De aller fleste Windows-programmene lar deg slippe mustyranniet. Ctrl-F6 er standarden for å flytte fra vindu til vindu innen en applikasjon. Som regel gjør Shift-Ctrl-F6 det samme, bare i motsatt retning. Ctrl-F4 lukker et vindu, Ctrl-S lagrer en fil, Alt-F4 avslutter en applikasjon. Skal du bevege deg fra en applikasjon til en annen, er det raskere med Alt-Tab (eller Shift-Alt-Tab i motsatt retning) enn å gli musa over nedre skjermkant. Dessuten er både ikonene og meldingene om hvilke dokumenter som er oppe, større.
Skal du ha tak i menyene, trykker du Alt-tasten sammen med den bokstaven som er understreket i menylinja. Alt-F gir fil-menyen, Alt-R rediger-menyen, Alt-V vis-menyen osv. I disse menyene oppgis ofte tastene som gir hyppig brukte kommandoer direkte. Gjengangere hos ulike programmer er Ctrl-F (eller Ctrl-G på norskspråklige programmer) for søk, Alt-A for merk alt osv. Netscape Messenger bruker Ctrl-T for å hente post, Ctrl-M når du skal skrive en ny melding, og Shift-Enter når du skal sende den.
Når du skriver, får du kursiv med Ctrl-I (eller Ctrl-K hvis programmet er norskspråklig), understreking med Ctrl-U og uthevet med Ctrl-B (eller Ctrl-F på norsk). Kast for all del ikke bort tid og krefter på å muse deg opp til ikoniserte verktøylinjer for slikt. Merking av tekst er også både enklere og raskere med kombinasjoner av Ctrl-, Shift- og piltaster.
En svært nyttig kombinasjon er Alt-ordmellomrom eller Ctrl-ordmellomrom: Da får du menyen som lar deg gjenopprette, maksimere eller minimere et vindu. Langt hendigere enn å manøvrere musmarkøren til de ørsmå ikonene øverst i høyre hjørne på vinduet.
Noen ganger, særlig i forbindelse med billig hjelpeprogramvare for periferiutstyr, må du hanskes med programmer som krever musbevegelser til og med for hyppig brukte menyvalg. Det viser hvordan musa kan fungere, som sovepute for utviklerne som ikke ønsker å ta hensyn til brukeren.
Et viktig poeng med Windows 95-grensesnittet, er at du må ha et aktivt forhold til Start-menyen, eller oppgavelinjen som den også heter. Prøv selv: Tast Ctrl-Esc I (for innstillinger) O (for oppgavelinje) Ctrl-Tab (beveger deg til mappen Programmene på Start-menyen) og to ganger høyre piltast eller A (for Avansert). Her åpnes et Utforsker-vindu med alle elementene på Start-menyen - den består jo bare av små filer kalt snarveier og mapper med ulike snarveier - og du kan dra-og-slippe snarveier, opprette nye mapper, omdøpe snarveier og mapper, slette mapper og snarveier osv, til du har fått oppgavelinjen slik du vil ha den. Tast Ctrl-Esc P for å kontrollere virkningen.
Med alt dette ber jeg ikke lenger for min syke mus. Jeg er friskere og arbeider raskere uten.
