Jeg har ingen selvstendig bekreftelse på at dette er sant. Men en kort gjennomgang av Beograd.com og andre serbiske nettsteder, og av hva som rapporteres i vestlige medier om hvordan serberne faktisk bruker Internett i dag, tyder på at det ikke er ytringsfrihetens fiende nummer én i Jugoslavia, altså Slobodan Milosevic, som har mest å tjene på å legge ned Internett-tilgangen i Serbia, men serbernes fiende nummer én, altså Nato.
Mens det bombes, oppdaterer Beograd.com sin nyhetstjeneste fra minutt til minutt. Den fremste nyhetskilden er elektronisk post fra nettstedets mange brukere. De forteller om hvilke mål som er truffet, om hvor det ser ut til å bombes, om hvor og når Nato-fly er observert, om hvilke områder som kan vente seg angrep, og om hva slags fly som ser ut til å delta i angrepene. E-posten kommer ikke bare fra ulike områder i Serbia. Nettverket omfatter folk i tidligere jugoslaviske republikker som Slovenia og Bosnia, og fra naboland som Ungarn og Tsjekkia. Meldingene har ingen annen bekreftelse enn hverandre. Ifølge Associated Press er det ingen store avvik meldingene imellom, og de faktiske opplysningene er stort sett sammenfallende med det offisielle medier oppgir i ettertid.
Beograd.com fortoner seg også som en portal til en rekke serbiske nettsteder. Ved siden av konkrete opplysninger om hvor det bombes, formidler disse nettstedene tjenester som sivilbefolkningen sårt trenger, blant annet råd om hvordan berolige vettskremte unger og andre tiltak for å holde motet oppe. Ifølge en gjennomgang ved serbisk-kyndige medarbeidere i Reuters formidler nettstedene patriotisk musikk og oppmuntrende utsagn fra idrettsstjerner og andre kjendiser.
Hvis Rajic har rett, og Nato-landenes strateger faktisk søker en anledning og en metode til å utestenge Serbia fra Internett, kan ikke dette bare være et tilfelle av typen "hensikten helliger middelet". Det er heller et kjølig vurdert trekk, utløst av den kjensgjerningen at serbernes demokratiske bruk av Internett gjenspeiler deres motstand mot bombingen, og spiller en viktig rolle i organiseringen av den folkelige motstanden. Og denne er, som kjent, både massiv og helt uavhengig av folks syn på Milosevic og Kosovo. I Norge ser vi på bombingen som et uttrykk for vår omsorg for Kosovo og vårt hat mot Milosevic. I Serbia taler bombene et annet språk, og serberne oppfatter det hele helt enkelt som et angrep mot dem som nasjon. De oppfatter krigen slik den fortoner seg konkret, og er mindre interessert i hvordan Nato-landene mener den bør oppfattes.
Beograd.com holder fysisk til i Canada og er avhengig av en kommersiell Internett-leverandør i dette Nato-landet. Trafikken på nettstedet har økt fra 130.000 treff per dag før bombingen startet, til to millioner. Stedet drives av frivillige som har satt i gang en innsamlingsaksjon for å dekke løpende utgifter, blant annet dagsbøter på 100 dollar. Dagsbøtene ilegges som straff for at nettstedet belaster Internett-tilbyderen langt utover det som er spesifisert i kontrakten. Nettstedet stenges den dagen det ikke greier å betale for seg.
Ifølge Nato var det legitimt å bombe hovedkontoret til serbisk TV under sending, fordi kanalen kontrolleres av Milosevic. Ifølge Beograd.com er 70 sivile savnet eller gravd ut som lik etter dette angrepet som uttrykker et interessant, om enn noe fremmed syn på ytringsfriheten. Nato bagatelliserer tapene ved å hevde at det i høyden dreide seg om litt over et titalls døde.
Beograd.coms holdning til ytringsfriheten kan bedømmes ved holdningen til Radio B92 som Milosevic overtok 2. april i år, i bomberegnets andre uke. B92-siden som Beograd.com har peker til, er radiostasjonens opprinnelige side, med flammende protest mot Milosevic og stengningen - men ikke mot bombingen. Du kan fortsatt høre, i Real Audio, den opprinnelige direktøren, Sasa Mirkovic, forklare at de serbiske myndighetene har lammet driften, og at man leter etter nye måter å gjenoppta sendingene.
Nato påstår at krigen ikke er en krig mot Serbia og serberne, men mot Milosevic for Kosovo. Skal påstanden fortsatt ha den minste sjanse til å bli trodd, bør enhver antydning om å utestenge Serbia fra Internett, avsannes straks.
