BeOS markedsføres som et operativsystem spesielt tilpasset multimediabrukere. I disse multimediatider skulle det tilsi omtrent alle databrukere med tilgang til Internett eller CD-ROM. Likevel mener vi at BeOS R4.5 fortsatt er et nisjeprodukt som må videreutvikles kraftig før det kan nå større grupper av brukere.
Årsaken er først og fremst mangelen på støtte for maskinvare, selv med de forbedringene som er blitt gjort siden digi.no testet BeOS sist (da måtte vi bytte både CD-ROM-spiller og skjermkort for i det hele tatt å få installert operativsystemet). Denne gangen installerte vi BeOS på en annen maskin som tilfeldigvis hadde et av de skjermkortene som operativsystemet støtter. Be Inc. har vært relativt flinke til å lage drivere til nye skjermkort, det er stort sett litt eldre kort som ikke kan benyttes. Også den SCSI-baserte CD-ROM-spilleren i maskinen ble funnet uten problemer. Dermed gikk installasjonen av BeOS R4.5 temmelig smertefritt.
På den maskinen digi.no installerte BeOS, var Windows 98 installert fra før. Dette hadde vi tenkt å fortsette med. Derfor måtte det opprettes en ny partisjon for BeOS. Denne ble laget helt på starten av disken. I tillegg hadde vi to FAT32-partisjoner for Windows. På installasjons-CD-en til BeOS følger det med en begrenset utgave av Partition Magic. Dette er tilstrekkelig til å opprette BeOS-partisjonen, men ikke til å gjøre endringer i forbindelse med eventuelt andre partisjoner man måtte ønske å beholde.
Etter at partisjonen er ferdig opprettet, starter installasjonen av operativsystemet. Brukeren kan velge mellom to forskjellige pakker med tilleggsprogramvare og multimedia skal installeres, ellers går det meste av seg selv. Til slutt kan brukeren selv velge om det skal installeres en oppstartskontroll (boot manager). Dette er kun nødvendig hvis brukeren har flere operativsystemer på maskinen fra før og ikke har en slik oppstartskontroll fra før. Denne finner automatisk frem til alle partisjonene på disken, det er bare for brukeren å velge ut hvilke partisjoner som har oppstartbare operativsystem installert.
| Når dette er gjort er den største delen av installasjonen ferdig - til og med USB-musen vår virket. Men i dagens nettilpassede hverdag var det derfor naturlig å koble maskinen til lokalnettet med en gang. Skuffende nok fantes det ikke støtte for vårt DEC 21140-basert Ethernet-kort. I det hele tatt var støtten for nettverkskort svært begrenset. | Den knappe listen med nettverkskort som støttes i BeOS R4.5. |
Vi fikk derfor ikke testet funksjoner som World-o-Networking, et system som skal kunne gjøre BeOS-maskiner til en integrert del av et Windows-nettverk på samme måten som Samba gjør for blant annet Linux. Den sikreste måten å komme på Internett er nok fortsatt å bruke et eksternt modem.
BeOS har som seg hør og bør fått støtte for en lang rekke multimediaformater, inkludert MPEG, QuickTime og mange flere. Vi savner likevel innebygget støtte for det populære MP3-formatet (MPEG 1 layer 3) og bedre støtte for AVI (Audio Video Interleaved) og QuickTime. MediaPlayer, som multimediaavspilleren i BeOS heter, skjønte for eksempel ikke at Star Wars-traileren vi forsøkte å fôre den med var en video og ikke bare en lydfil. En annen QuickTime-film vi har liggende gikk helt greit.
Avspillingen av store MPEG-videoer gikk heller ikke som vi hadde regnet med. Sekundlange pauser i avspillingen uten at vi kunne finne noen direkte årsak til dette, er ikke slik man forventer av en "multimediaoperativsystem". Avspilling av de samme videoene i Windows går smertefritt på den samme maskinen (P-II 333 MHz med 128 MB minne). Mulige forklaringer til at det gikk dårlig under BeOS er dårlig driver til skjermkortet (Matrox Millenium G200) eller swapping av minne. Kjernen skal ha fått forbedret styring av prosesstråder og tidsinndeling, så vi må anta at det ikke er her feilen ligger. Operativsystemet utfører ellers oppgaver raskt og effektivt - omtrent som Linux i mange tilfeller.
| Selve brukergrensesnitt virker for oss uforandret i forhold til BeOS R3. Det har fortsatt mye funksjonalitet, er forholdsvis enkelt å konfigurere etter brukerens ønsker, men er ikke alltid like intuitivt - i hvert fall ikke for en som er vant til å bruke Windows og KDE. |
Brukergrensesnittet er uforandret. |
Selv med sine begrensninger er BeOS er interessant operativsystem. Det har tatt mye av det beste fra både MacOS og Unix når det gjelder brukergrensesnitt og funksjonalitet, men er fortsatt umodent på mange måter. Viktigst vil det fortsatt være å få fortgang i utviklingen av drivere til mer maskinvare. Slik det er i dag må brukerne tilpasse maskinvaren etter BeOS og ikke omvendt.
