Ber igjen brukerne samtykke eller betale – et tredje valg er godt skjult

Samtykkeforespørselen brukere av Facebook og Instagram har fått opp de siste dagene, gjelder bruk av personopplysninger til å persontilpasse annonser. Dette er noe Meta (selskapet bak Facebook, Instagram og Whatsapp) allerede praktiserer.

– Det virker som at de bare pusher dette på nytt nå, og jeg vet ikke helt hvorfor, skriver Tobias Judin i ved internasjonal seksjon i Datatilsynet til Digi i en e-post.

Meta innførte høsten 2023 sin såkalte «Pay or okay»-modell, eller «samtykk eller betal» om du vil. De ba brukerne om enten å betale rundt 1800 kroner i året, eller samtykke til at deres persondata ble brukt til å profilere dem og vise dem målrettede reklamer.

En gruppe med 28 ulike rettighets-organisasjoner, deriblant det norske Forbrukerrådet og Max Schrems' personvernorganisasjon NOYB, ba det sentrale europeiske personvernrådet (EDPB) sette en stopper for praksisen.

Et tredje godt skjult alternativ

Høsten 2024 innførte Meta et tredje alternativ for europeiske brukere for å møte EU-krav. Samtidig ble prisen for betalingsalternativet nedjustert til 1140 kroner i året (fra 12,99 til 7,99 euro i måneden på IOS og Android).

Med det tredje alternativet kan man fortsette å bruke tjenesten gratis og få mer personvernvennlig annonsering, men dette alternativet er godt gjemt bort i Facebooks innstillinger og ikke et synlig alternativ i samtykkeboksene, påpeker Judin.

– Det er direkte sleipt, mener han.

Frykter at praksisen skal spre seg

Datatilsynet retter kraftig kritikk mot Metas omstridte modell der brukere må samtykke til persontilpassede annonser eller betale for å slippe.

– Vi er veldig kritiske til løsningen fordi samtykke etter GDPR skal være helt frivillig, men her blir man tvunget til å betale en månedlig avgift hvis man ikke samtykker til potensielt inngripende persontilpassing av annonser. Mange opplever at man ikke har et fritt valg og at man nå må betale for menneskerettigheten personvern, skriver Judin.

– En del har heller ikke råd til å betale, og da risikerer vi at personvern blir redusert til et privilegium for de velstående, legger han til.

– Vi er veldig redd for at denne praksisen skal spre seg.

I enkelte europeiske land ruller alle slags nettsteder og apper ut samtykk-eller-betal-løsninger, ifølge Judin, som påpeker at ingen realistisk sett kommer til å betale 50-100 kr i måneden for hver tjeneste de bruker, og da trykker de fleste på «OK» i stedet.

– Dramatisk utvikling

Ifølge Judin har det i flere land kommet klager som er til behandling hos det irske Datatilsynet, som er det som fører tilsyn med Meta i Europa.

– Det er flere i Europa som tenker at dette er greit. Hvis dette får passere de europeiske datatilsynsmyndighetene, legitimer det plutselig at alle slags selskaper lovlig kan overvåke og profilere oss og dele opplysningene våre videre med titalls eller hundretalls av tredjeparter – og da har vi ikke lenger personvern, mener Judin.

– Dette er en av de mest dramatiske utviklingene på personvernfeltet og et veldig prinsipielt veivalg for fremtidens internett.

Meta: – EUs krav går ut over loven

Digi har spurt Meta om å kommentere personvern-eller betal-praksisen og hvorfor det mindre inngripende gratisalternativet er vanskeligere å finne.

Meta svarer ikke på hvorfor de henter inn samtykket på nytt nå, men påpeker at det tredje alternativet ikke er nytt. Ellers viser de til et blogginnlegg fra november der de først informerte om det tredje personvernalternativet:

«Til tross for våre målrettede anstrengelser for å overholde EU-regelverket, har vi fortsatt å motta ytterligere krav fra tilsynsmyndigheter som går ut over det som er nedfelt i loven. Som svar på denne tilbakemeldingen, og for å kunne fortsette å tilby tjenestene våre gratis til så mange EU-borgere som mulig, lanserer vi nå et nytt alternativ for brukere i EU», heter det i blogginnlegget.

«Alternativet for mindre personlige annonser baserer seg på mindre data, så vi vil bare vise annonser basert på kontekst – altså hva en person ser i en gitt økt på Facebook og Instagram – og et minimalt sett med datapunkter, inkludert personens alder, plassering, kjønn og hvordan vedkommende samhandler med annonser», ifølge Meta.