.jpg)
.jpg){kind=small}
− Regjeringen har kommet med en bestilling, og så skal vi sitte og skrive detaljerte beskrivelser av hvorfor vi må levere de tjenestene politikerne har bestilt, sier Steffen Sutorius, direktør i digitaliseringsdirektoratet til digi.no.
På forsommeren meldte han, og de andre topplederne i Skate, at de var bekymret for finansieringen av fellesløsningene.
− Dagens finansieringssystem stimulerer ikke til tverrsektorielle satsinger. Vi opplever også at statens prosjektmodell for store investeringsprosjekt kolliderer med smidig utvikling og innovasjon, skrev Skate til Kommunal og distriktsdepartementet i fjor.
Nå etterspør digitaliseringsdirektøren mer fleksible ordninger for å fordele pengene, og mindre detaljstyring fra departementene og politikerne.
− Kan løses raskere med mer dynamisk bevilgning
Digitaliseringsdirektoratet må flytte rundt på ressurser for å sikre driften av kritiske fellesløsninger, varslet direktoratet, og sendte et derfor et formelt brev til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) med en «betydelig felles bekymring for manglende finansiering». Stor økning i bruken av løsningene, uten ekstra budsjetter, går utover videreutvikling, frykter direktoratet.
Det budskapet gjentok Sutorius under åpningen av årets digitaliseringskonferanse mandag, men han gikk også lenger.
− Norges produktivitet var på topp under pandemien. Det skyldes både det gode digitale fundamentet, samarbeidet på tvers og fraværet av micro management, sa Sutorius fra scenen og fortsatte:
− Hvis vi skal tilfredsstille kravene i digitaliseringsstrategien og brukerbehovene, så kan vi løse det raskere med en litt mer dynamisk bevilgning nedover, uten at alt skal være helt gryteklart på forhånd.
For å lykkes med strategien, må de offentlige etatene levere litt mer enn det som står nedfelt i hvert enkelt tildelingsbrev, mener digitaliseringsdirektøren.
− Så håper jeg politikerne følger på, med litt mer dynamiske finansieringspotter, sa Sutorius.
Detaljstyring
Rigide modeller for finansiering av IT-utviklingen, lange budsjettprosesser og tungvint byråkrati kan holde utviklingen vi trenger tilbake, frykter Sutorius, som likevel forstår hvor behovet oppsto.
− For ti år siden var det mange IT-prosjekter som gikk galt, sier Sutorius til Digi.no.
Da var det naturlig med mer omstendelige budsjettprosesser, med en rekke kontrollpunkter, som sikret at prosjektene var godt planlagt og tenkt igjennom, før utviklerne fikk slippe til.
Det passer ikke til moderne IT-utvikling mener Sutorius. Trenden i offentlig digitalisering går fra prosjekter som bygger store fagsystemer, til produktorientert smidig utvikling.
Da er det ikke like enkelt å på forhånd gi detaljerte beskrivelser av hva som skal leveres når, og budsjettprosessene er bygget til fossefallsprosjekter.
− Den første kvalitetssikringen etter en KVU (Statlig konseptvalgutredning) handler om hvorvidt man har valgt riktig konsept. Så kan det ta tre år før midlene er på plass og selve utviklingen kan starte. Etter tre år, er det da fortsatt det samme konseptet som er riktig, sier Sutorius.
− Styr meg heller knallhardt på mål og leveranser, ikke på at de riktige dokumentene er på plass, sier han.
Mer fleksibel pott
I KS’ og regjeringens digitaliseringsstrategi, står syv såkalte livshendelser sentralt.
Fra «ny i Norge» til «dødsfall og arv», kompliserte oppgaver innbyggerne skal løse, skal oppleves smidigere og mer sammenhengende. Det skal ikke være nødvendig for innbyggerne å lete etter hvem som er ansvarlig for hva, om de har mistet et familiemedlem, står uten jobb, eller skal flytte.
For å bygge denne typen løsninger, må offentlig sektor jobbe sammen på tvers, både mellom ulike sektorer med ulike departementer, og på tvers av stat, fylke og kommune.
Disse styres igjen gjennom tildelingsbrev og hver sine budsjettprosesser. Det bremser utviklingen, frykter Sutorius.
Nå etterspør han en mer fleksibel pott, som kan fordeles raskere dit det trengs, for å løse kravene i digitaliseringsstrategien raskt.
− Hvordan kan det løses i praksis?
− Skate kunne hatt en pott, vi i Digitaliseringsdirektoratet kunne hatt en pott. Det kunne vært løst på mange måter, sier Sutorius.
