Beskyttede virksomheter i bok og avis

Å kreve at du eier en bokhandel folk kan gå inn i for å la deg selge bøker på nett, er like usannsynlig dumt som å kreve at du trykker avisen din på papir for å få pressestøtte.

Og den våkne leser har allerede løftet øyenbrynene: Er det ikke nettopp det man må for å få pressestøtte da?

Svaret er ja. Samme hva du gjør innen medienes verden, dersom du lager aviser uten papir, er ikke pressestøtte en opsjon. Pressestøtte er en bonus du får når du i stor nok grad har sløst bort penger på å kutte ned grantrær som konverteres til papir som nyhetene bæres rundt til leserne på.

Aktører i mottakende virksomheter må dermed karakteriseres som en slags beskyttet virksomhet hvor folk som ikke ellers greier å skaffe seg smør på brødet likevel kan ha en akseptabel eksistens på resten av samfunnets bekostning, og begrunnet ut fra at vi trenger en uavhengig, meningsbærende presse.

Trykkpresse, vel og merke.

Mottakerne lever i en bomullsinnpakket virkelighet på linje med den merkelige forlagsverdenen, hvor de interne skrifter og avtaler etter de fleste fortolkeres oppfatning sier at dersom du vil selge bøker som utgis av norske forlag, så får du sannelig skaffe deg en bokhandel. En slik en med inngangsdør som går opp og igjen, og hvor kunder av kjøtt og blod står foran disker som skiller dem fra ekspedienter av kjøtt og blod. Dette kravet har gjort at Schibsted, som driver Bokkilden, fant det nødvendig å kjøpe seg en bokhandel i Oslo for å kunne starte en Internettbokhandel. Det har også medført at Bokus, som er under etablering her, har vridd og vendt seg for å kunne møte kravene forlagene stiller før nettbokhandelen allernådigst får lov til å gjøre forlagsverdenen og deres forfattere litt rikere.

(Når vi sier "fortolkes" over, så har det sammenheng med at det åpenbart er ulike fortolkninger av realitetene i dette avtaleverket. Følg med for senere oppfølgning i digi.no.)

Kravet gjør også at dersom en driftig sjel i dette landet skulle få lyst til å lage en bedre, mer veldrevet, rimeligere og publikumsvennligere internettbokhandel, så er det i praksis bare å glemme det. Det nytter ikke å starte i det små og jobbe seg oppover når du må kjøpe deg en bokhandel før du i det hele tatt får levert varer.

Praksisen må være fantastisk å ta til etterretning for dagligvaregiganter eller andre detaljhandelsvirksomheter, som kanskje her har en metode for å hindre at nye aktører kan starte fra bunnen av på nett, uten investeringer i fysiske lokaler.

Heldigvis er forlagsverdenen og avispressen nokså alene om å være unntatt fra ordinære konkurranseregulerende lover og regler.

Til toppen