I statsbudsjettet for 2020 foreslås det at Arkivverket får bevilget 140 millioner kroner til utvikling av løsninger for lagring og publisering av historiske data.
35 millioner i året
Midlene skal brukes på to hovedområder.
_logo.svg.png){kind=logo}
Det ene er å styrke Arkivverkets egen infrastruktur for håndtering og lagring av historiske data. De andre er å oppskalere og tilby samme løsning for hele arkivsektoren, både kommunal sektor og private aktører som museer og lokalhistoriske samlinger som oppbevarer arkiver.
– Dette er et helt nødvendig løft, både for Arkivverket og for kommunal og privat sektor, men ikke minst for innbyggerne i Norge. Vi skal alle være trygge på at informasjon om oss selv, og om samfunnet vårt, ikke går tapt, sier riksarkivar Inga Bolstad i en pressemelding.
– Våre tilsyn og undersøkelser har de siste årene dessverre avdekket det motsatte. Det er svært mye dokumentasjon i offentlig sektor som ikke er godt nok sikret for ettertiden. Like mye er utilgjengelig for bruk fordi det mangler verktøy for tilgjengeliggjøring. Denne satsingen vil legge til rette for deling av historiske data, og vil komme hele Norge til gode. I tillegg kan både offentlige og private bruke dataene og lage nye tjenester, til det beste for innbyggerne våre, fortsetter Bolstad.
Beløpet på 140 millioner foreslås overført over fire år. 20 millioner kroner årlig skal gå til utvikling av Digitalarkivet, 15 millioner kroner til arbeidet med digital langtidsbevaring.
I tillegg til 140 millioner kroner fordelt over fire år, får Arkivverket også 5 millioner kroner årlig økning til IT-infrastruktur i 2020.
Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande omtaler den foreslåtte bevilgningen som en historisk satsing for både langtidsbevaring og tilgang.
