<<hr source="artsys_pictures" sourceid="88376" /> Slik er det i hvert fall i Japan, som ligger noe foran oss i mobilevolusjonen, der multimediale meldinger og kamera-telefoner siste skrik. Her hjemme omtaler vi gjerne multimediameldinger som MMS (Multimedia Messaging System) - et meldingssystem som gjør det mulig å sende levende bilder, grafikk og lyd til mottaker.
Det finnes allerede flere utviklerverktøy som kan benyttes til å lage MMS-meldinger. Samtidig er den første telefonen som støtter MMS lansert i det norske markedet, levert denne gangen av SonyEricsson.
Oppsøker man et mobilutsalg skal det også være mulig å få sin T68 forvandlet til en T68i - med støtte for MMS.
Les også:
Selv om MMS-telefonen er her, så er det også andre ting som må på plass og som man er helt avhengig av for å kunne sende MMS-meldinger: MMS-nettet.
Dette nettet er ennå ikke fullt operativt verken hos Telenor eller NetCom. Hos Telenor opplever de variable tilstander og NetCom har så langt ikke lansert MMS. Det blir derfor ennå en stund før man med sikkerhet kan sende grafikk, bilder, og lyd gjennom luften.
Ikke bare er det MMS-nettet som må sies å være helt på jordet. Dette gjelder også prisene på MMS-meldinger som er flagget. Den norske MMS-tjenesten må sies å være den dyreste i verden; 10 kroner per melding. Det er en pris ingen er interessert i å betale, annet enn for å prøve nyvinningen. Blir abstinensene for ille, ser det ut for at vi kan bevege oss over grensen til Sverige og handle MMS med en sterk norsk krone. Rykter skal ha det til, at vi etter å ha rensket Svinesund for kjøtt, røyk og alkoholprodukter, også kan "ni-sende" MMS-meldinger til en brøkdel av den prisen vi måtte betale i Norge.
Mobiltelefoner kommer også nå med kameraer. Det passer godt inn i den multimediale MMS-tankegangen. I løpet av året sendes to mobiltelefoner med innebygd kamera ut på markedet.
De stolte utsendere er selvfølgelig Nokia og nevnte SonyEricsson. Nokia 7650 kommer i august og SonyEricsson P800 kommer ved utgangen av 2002. Det finnes allerede kameraer på markedet som kan hektes på telefoner, blant annet på T68 fra Ericsson. Vidunderet heter Communicam og kan lagre høyoppløselige bilder. I tillegg til mulighetene for å sende MMS-meldinger med bilder, kan T68 lagre inntil 100 lavoppløselige bilder som kan knyttes til telefonnumre.
I fremtiden vil det altså bli en enkel sak å "se" hvem som ringer.
Ser vi mot Japan, er NTT DoCoMo sin i-mode tjeneste den mest vellykkede mobile internettjenesten i verden. NTT DoCoMo var først ute med et enkelt mobilkonsept som knyttet mobiltelefoner til digitale tjenester. Nå posisjonerer NTT DoCoMo seg i kampen om fremtidige mobiltjenester. Eksperter mener nå at DoCoMo sakker akterut i forhold til sine konkurrenter og skylder på en feilslått strategi innen mobilt bredbånd. Tjenesten FOMA (Freedom Of Mobile multimedia Access), har så langt vært en skuffelse sammenlignet med de øvrige tjenestene imode og iaplli. FOMA har per i dag 105.000 abonnenter sammenlignet med i-modes 32 millioner.
Konkurrenten J-phone lanserte tjenesten Movie Sha-Mail i mars og tilbyr dermed sine kunder å utveksle fem sekunders lyd- og bildesnutter generert med et videohåndsett. Dette er i sterk konkurranse med FOMA, som NTT DoCoMo håpet ville bli japanernes naturlige valg hva gjaldt mobilt bredbånd. Med FOMA åpnet NTT DoCoMo, som verdens første, en 3G-mobiltjeneste for høyhastighets dataoverføring skreddersydd for blant annet høykvalitets videooverføring.
Men abonnentene uteble. Bruken ble for dyr og tjenesten for spesialisert - tjenesten ble trolig for bra for den gjennomsnittlige japaner.
I mellomtiden har J-phone lansert en egen film-til-epost-tjeneste som ikke benytter seg av det superraske W-CDMA som FOMA benytter, men det langt rimeligere og tregere PDC-nettet, Japans svar på vårt eget GSM-nett.
I tillegg har DoCoMo møtt konkurranse fra KDDI som er Japans nest største mobiloperatør innen 3G-tjenester.
NTT DoCoMO tar nå til motmæle og lanserer den elegante tjenesten i-shot.
Telefonen, en SH251i, er ikke bare estetisk nydelig, men også et lite teknisk under. Telefonen produseres av japanske Sharp og benytter PDC-nettet, og er altså en GSM-telefon sett med norske øyne. Telefonen har et innebygget kamera og bildene sendes fra telefonen i JPG-format som vedlegg til en epost. Tjenesten i seg selv koster ingenting, og man betaler bare for hvor mye båndbredde man benytter seg av (cirka 70 øre per bilde).
I-shot-brukere vil kunne hende ned et tilsendt fotografi via en autogenerert URL, og PC brukere vil kunne motta bildet rett i epostkassa. Fotografiene kan redigeres direkte på mobiltelefonen og opptil 100 japanske tegn kan legges til meldingen før den sendes.
Telefonen er kompatibel med både i-shot og i-mode. Telefonen har et innebygget 310.000 piksler CCD-kamera og blits. Telefonen støtter to billedstørrelser (120 x120) og (288 x 352). Kameraet er integrert på utsiden av den øverste delen av telefonen. Hovedskjermen er på utrolige 65.536 fullfargeskjerm og telefonen har også en annen miniskjerm under kameraet som kan vise 256 farger som gjør at brukeren av telefonen kan se seg selv før det tar et bilde.
Det er tydelig at det norske og det japanske mobilmarkedet for første gang nærmere seg hverandre. I Norge lanseres nå MMS og i Japan er allerede flere liknende tjenester som kan overføre multimedietjenester allerede i drift - begge over samme type nett. I begge markedene er telefoner med kameraer lansert eller er like rundt hjørnet.
Begge er basert MMS-konsepter og begge benytter GSM-lignende teknologi.
Telenor har bygget et minimum med basestasjoner for UMTS, og UMTS-satsingen til NTT DoCoMo, FOMA, har så langt vært en skuffelse. Det ser ut for at det er de tjenestene som er enkle og rimelige som har vunnet popularitet.
I Norge har det skjedd med SMS og i Japan har i-mode slått gjennom for alvor. Rimelige mobiltelefoner med innebygde kameraer som enkelt og greit gjør det mulig å sende bilder er allerede en slager i Japan, og det er forventet å bli den neste store melkekua i Norge, i kombinasjon med video-snutter, lydmeldinger og annet multimedialt innohold (MMS). Men igjen - prisen per melding må reduseres hvis man ønsker seg en ny melkeku, hvis ikke vil man risikere å dra i gamle jur, og det er ingen tjent med.
Les også
