Bildt og Clemet: Norge må inn i EU for å være med i Den nye økonomien

Norge møter svært mange utfordringer i tiden som kommer, men er vi rustet til å takle dem? Er vi med å bestemme? Hvorfor er svenskene og finnene så mye lengre fremme på ny teknologi og Internett enn det Norge er? digitoday.no diskuterte disse temaene sammen med Carl Bildt og Kristin Clemet.

Den tidligere statsministeren i Sverige, Carl Bildt, har fått mye av æren for at Sverige har en meget sterk IT- og Internett-sektor. En industri som har satt broderfolket på verdenskartet og som har ført til stor velstand i landet som for bare for få år siden nærmest var i krise.

Carl Bildt sier til digitoday.no at Stockholms svar på Silicon Valley, Kista, ikke har vært avgjørende for denne utviklingen som mange (ikke minst i Norge) har hevdet.

- Kista er en kjedelig plass, sier han til digitoday.no. - Det er ikke Kista som har gjort Sverige til et foregangsland, men dereguleringen av telemarkedet. Vi gjorde dette på rett tid, og det tjente vi på, mener Bildt.

Den tidligere svenske statsministeren var nylig i Oslo for å snakke om Internett for NHO, og digitoday.no traff den engasjerte svensken sammen med viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon Kristin Clemet for en samtale om hvilke utfordringer Europa og Norge står ovenfor.

Konklusjonen var entydig: Norge står utenfor og kan i verste fall forbli i Europas skygge.

Nasjonalstaten, mener Clemet og Bildt, er ikke stor nok til å løse de globale utfordringene som ligger i økt bruk av Internett, i økt utnyttelse av e-commerce og e-handel. Rammebetingelsene blir ikke bestemt på Stortinget, men i EU og i USA.

- Det er flere reguleringer, for eksempel innenfor e-handel og elektroniske signaturer, som i disse dager foregår i EUs forskjellige organer. EU har med sin 'e-Europe-plan' bestemt seg for å bli større enn USA på dette området og vil ligge helt i front, sier Bildt.

- Vi i Norge står utenfor e-Europa. Vi har vår egen e-Norge-plan, men denne er bare en skygge av e-Europa som igjen er en skygge av USAs arbeid. I disse foraene, hvor rammeverket for mye av globaliseringen skjer, er ikke Norge en gang med, siden dette ikke omfavnes av EØS-avtalen, istemmer Kristin Clemet overfor digitoday.no.

Hun mener, ikke overraskende, at løsningen er at Norge må melde seg inn i EU.

Bildt og Clemet mener at globaliseringen tvinger frem "overnasjonale" styringsmodeller. Det vil si at flere og flere beslutninger ikke lenger kan tas på nasjonalstatlig plan, men for eksempel i EUs organer.

- Her må vi være med for å ha noe å si, men det er vi altså ikke, sier Clemet.

Bildt trekker frem selveste Internett-protokollen for å illustrere problemstillingen: - Internett-protokollen må være lik over hele verden. Hvis et land vedtar å bruke en annen protokoll enn resten av verden, så stenger de seg bare ute fra resten av verden, sier Bildt. - Det samme gjelder for digital signatur. Regler og lover som omhandler dette må harmonisere, også over landegrensene. Da blir nasjonalstaten noe begrenset, mener han.

- Nasjonalstaten er jo ikke Guds skaperverk, kommenterer Clemet. - Men den er likevel viktig, repliserer Bildt. - Den er viktig for å legitimere de beslutningene som tas på et høyere nivå, sier han.

Både Bildt og Clemet er enige i at en av de store utfordringene i tiden som kommer er det som på amerikansk heter Privacy - retten til et privatliv, et personvern. Også her er det overnasjonale krefter som styrer.

- Jeg er ikke så bekymret for etterretning, men for eiendomsretten til eget privatliv. Flere og flere drap avsløres ved hjelp av posisjonering med mobiltelefoner. Man har muligheten til å vite hvor den og den er til en hver tid, og denne informasjonen kommer til å bli lagret. Det samme med web-kamera, den informasjonen vil også bli lagret, sier Clemet. Hun mener at lovmakerene ligger etter på dette området og at de ikke har muligheten til å være offensive.

'Den nye økonomien' skaper også andre store omveltninger: - Selv de beste økonomene i verden er ikke sikker på hvordan den nye økonomien vil virke inn på makroøkonomien, dette vet vi lite om, sier Bildt og legger til at vi beveger oss i ukjent farvann og at de neste par årene ikke kommer til å bli fri for risiko.

I talen til NHO sa Bildt at spørsmålet for de store bedriftene som Cisco og alle de andre driverne i den nye økonomen er: Vil vi eksistere om 18 måneder? Et slikt spørsmål er det vanskelig å svare ja eller nei på - den teknologiske utviklingen går rett og slett for fort til at noen som helst kan spå noe sikkert.

- Men én ting er sikkert; Begynner man å bli fornøyd, er det slutt. Da er det bare å gi seg, sa Bildt.

- I Norge har man 70 prosent av eksporten til EU land. Vi er dessuten et land som ikke har geografien på vår side, og dette må vi kompensere for. Statsbudsjettet som ble lagt frem tidligere i år hjelper imidlertid ikke særlig på dette. Norge har store utfordringer i forhold til innovasjon og nyskapning. Vi er vel i bunnen i forhold til land vi liker å sammenligne oss med, ikke minst har vi mye å misunne svenskene på dette området. De par siste årene har svenskene sett en enorm oppblomstring av nye selskaper - flere som har vokst seg meget store og blitt toneangivende selskaper på verdensmarkedet, kommenterer Clemet.

- Men pendelen har svingt voldsomt, repliserer Bildt.

- Nå har mange selskaper problemer, de samme selskapene som det gikk meget bra for tidligere. Pendelen svinger tilbake. Men det er bedre å prøve enn ikke å prøve. Vi må bli flinkere, både i Norge og i Sverige, til å godta at noen lykkes. Men også at noen mislykkes. Det er kanskje like viktig å mislykkes, nettopp for lære, sier Carl Bildt.

Delprivatiseringen av teleselskapene mener Bildt er et riktig steg på veien for både Norge og Sverige.

- Både Norge og Sverige har vært de siste Sovjet-stater når det gjelder privatiseringen av telemonopolene. Russland og til og med Albania privatiserte jo før oss! Mens finnene, som var svært tidlig ute, sitter med det "beste" og mest fremtidsrettede teleselskap i verden, poengterer Carl Bildt.

Til toppen