Bill Gates resirkulerer gamle idéer

Bills nye bok er ute. Fordelen med Microsoft-sjefens visjoner er at de får stor blest. Ulempen er den klare baktanken - og at andre har sagt det meste for lenge siden.

Det er en tradisjon hos amerikanske IT-høvdinger å veilede ledere i andre bransjer på grunnlag av sine egne erfaringer med teknologien de selv har utviklet. Stormaskinguruen Gene Amdahl gjorde det med innviklede matematiske formler og enkle geometriske figurer. Intels Andrew Grove har i mange år spredd fleksjonspunktets budskap i bøker og foredrag. Charles Wang i Computer Associates skrev den første utgaven av boka TechnoVision i 1995, og reviderte den et par år etter.

Den røde tråden i denne propagandaen er svært enkel: Informasjonsteknologi er til for å brukes, og det er lønnsomt å bruke den. Rett informasjon som når rett medarbeider til rett tid betyr både penger i kassa og lykkelige medarbeidere. Etter hvert som teknologien har utviklet seg, og store mengder datakraft er blitt tilgjengelig for alle i organisasjonen, er hierarkiske oppfatninger om hvem som bør vit hva, vraket til fordel for mer praktiske hensyn. 1980-tallets begrep, "ledelsesinformasjonssystemer", er forkastet til fordel for datavarehus og verktøy som gjør det enkelt for enhver å få mening ut av oppsamlede data.

Microsoft er ingen innovatør på det teknologiske området. Man har voktet seg vel for å bli pioner, og heller slått til med produkter egnet til å fenge massemarkedet. Selskapets største strategiske suksess, Windows 3, kom da tiden var moden for et grafisk brukergrensesnitt, og utnyttet en rekke faktorer som hindret for eksempel Apple fra å tilfredsstille det som endelig hadde vokst til et alminnelig ønske og behov.

Microsofts propaganda er nøye tilpasset selskapets oppførsel i markedet og teknologiske filosofi med rett produkt til rett tid. Den griper fatt i rådende tanker - andres tanker - bearbeider dem og uttrykker dem i slående formuleringer som "information at your fingertips" og "a digital nervous system". Det siste slagordet er temaet for Gates' nye bok.

Tanken om et digitalt nervesystem er absolutt ikke ny, og var heller ikke særlig revolusjonerende da kjentfolk i bransjen begynte å sysle med den for minst ti år siden. Jeg har bladd litt i mine egne arkiver, og funnet fram et referat fra et seminar som Microsoft holdt i Oslo 30 august 1989. Bill Gates var selv til stede. På den tiden var OS/2 et felles prosjekt mellom Microsoft og IBM. Oppgaven til Gates var å agitere for OS/2s fortreffeligheter i forhold til Unix.

Med seg hadde Gates den kjente bransjeanalytikeren William Zachman som stilte et av datidens ytterst aktuelle spørsmål: Har produktivitetsøkningen uteblitt? Det er ingen grunn til ikke å stille det samme spørsmålet i dag. Zachmanns poeng likner i hvert fall til forveksling det som er hovedtemaet i Gates' bok, nesten ti år etter: Bedrifter må bruke elektronikken til å reorganisere sine informasjonssystemer - slik at menneskehjernene fungerer bedre. Med andre ord: Supplere de menneskelige ressurser med digitale nerver.

Onde tunger vil ha det til at Gates gjenoppliver dette temaet i dag i forventning om at Microsoft endelig - eller om kort tid - har produktene som skal til for å realisere tanken. Et annet ondskapsfullt innfall er at Gates endelig avslører Microsofts best bevarte hemmelighet: Hvordan du endelig skal tjene penger på ditt bidrag til Microsofts superprofitt de siste ti årene.

Gates' råd om å nytte e-post og følge daglige salgstall med databaserte verktøy motsier påstander framsatt under ed i forbindelse med monopolrettssaken. Der påsto Microsofts vitner at e-post-sitatene jevnt over ikke hadde noe med selskapets drift å gjøre, og at salgstallene ble summert på papir. Hva man skal tro er bare tilsynelatende et dilemma. Gates selv er vant med å ri flere hester, avhengig om hensikten er salg eller forsvar.

Jeg vil ikke fraråde noen å lese den nye boka til Bill. Men jeg håper mine beskjedne klyper salt kan gi leseropplevelsen den rette smaken.

Til toppen