Automatkiosken krever bare fire kvadratmeter, men kan tilby et utvalg på tusener av blader og tidsskrifter. (Bilde: Meganews)

Bladet trykkes mens du venter

Svensk automatkiosk framstiller et 100 siders blad på to minutter.

To svensker, tv-profilen Lars Adaktusson og hans bror Hans, har satt i gang et kommersielt prosjekt, Meganews Magazines, som bruker moderne IT til å effektivisere distribusjonen av papirblader og papirtidsskrifter.

Ideen er at trykksaken foreligger digitalt i bladkiosken, og ikke skrives ut før kjøperen har betalt for den.

Adaktusson har fått IT-selskapet Sweco til å sette sammen en løsning, mens industridesignforetaket LA + B har stått for den fysiske utformingen av kiosken. Kjernen er et minitrykkeri levert av Ricoh.

Bladsverige er innforstått med at det dreier seg om en redningsaksjon for trykksaker: Alle de store bladforlagene har status som partnere i Meganews: Bonnier, Egmont, Aller Media (utgiver av digi.no), Albinson & Sjöberg, LRF Media, Forma Magazines, IDG, Talentum og Medströms.

De første kioskene er eller skal utplasseres på steder der det normalt sett kan tenkes å være stor interesse for å kjøpe blader, men der det per i dag ikke finnes kiosker med særlig utvalg. I Sverige dreier det seg om mindre flyplasser som Landvetter i Göteborg og Skavsta i Stockholm, forretninger i ICA Maxi-kjeden, universitetssykehuset Karolinska samt Ving Hotel & Resorts. Tilsvarende steder er valgt ut for testing i London.

Brukerterminalene er utformet med tanke på å gjøre det enkelt å se seg godt om før man bestemmer seg. Når man har betalt, leveres bladet i skuffen under den øverste skjermen.
Brukerterminalene er utformet med tanke på å gjøre det enkelt å se seg godt om før man bestemmer seg. Når man har betalt, leveres bladet i skuffen under den øverste skjermen. Bilde: Meganews

Meganews-kiosken virker enkel å bruke: Man går til en av kioskens tre terminaler, der man kan bla i virtuelle bladhyller og velge trykksak. Før man eventuelt kjøper kan man også kikke gjennom innholdet i bladet. Kjøp ordnes gjennom en innebygget betalingsterminal. Fra betalingen er registrert til trykksaken deiser ned i en skuff skal det ikke gå mer enn to minutter, for et blad på rundt 100 sider.

Inni automatkiosken står minitrykkeriet samt en server med internettilgang. Bladene hentes inn som pdf-filer – alle trykksaker er, som kjent, fullt ut definert digitalt før de overføres til papir. Meganews-gründer Lars Adaktusson forsikrer at det knapt er mulig å skille mellom et eksemplar produsert av minitrykkeriet fra et produsert på vanlig vis.

Den viktigste fordelen for kunden er at selv en liten kiosk – Meganews-kiosken opptar bare fire kvadratmeter – har et fullverdig utvalg.

Den viktigste besparelsen for utgiver og distributør er at man slipper å hanskes med retur av usolgte eksemplarer.

Automatkiosken sikrer at alt som overføres til papir, blir solgt. I vanlige kiosker returneres fra 20 til 40 prosent av bladene som legges ut til salg.

Særlig for smale tidsskrifter må Meganews fortone seg som manna fra himmelen: De kan nå ut til alle utsalgssteder praktisk talt gratis.

Ett av disse eksemplarene er produsert på tradisjonelt vis, det andre er framstilt i automatkiosken. Det er knapt mulig å se forskjellen.
Ett av disse eksemplarene er produsert på tradisjonelt vis, det andre er framstilt i automatkiosken. Det er knapt mulig å se forskjellen. Bilde: Meganews

Meganews har gitt Innventia i oppdrag å utrede miljøgevinsten ved salg gjennom automatkiosk framfor salg gjennom vanlig kiosk. Rapporten til Innventia, Environmental performance of a new innovative media distribution channel (pdf, 11 sider) viser at den vesentlige miljøgevinsten er at ingen usolgte blader sendes i retur.

Forutsatt at 40 prosent av eksemplarene som leveres til en vanlig kiosk sendes tilbake til utgiveren, reduseres klimagassutslippet per solgte eksemplar med 60 prosent ved salg i en automatkiosk, konkluderer Innventia.

Innventia peker ellers på at utkjøringen av papir til automatkioskene sammenliknet med utkjøring av ferdige blader til vanlige kiosker, ikke betyr særlig fra eller til for miljøet.

Det kan tyde på at den virkelige miljøgevinsten ikke kommer før man helt kutter ut å lese på papir.

Til toppen