Den ene dagen hvelver høsthimmelen seg høy over Gøteborg, den andre dagen kommer et regnvær blåsende vannrett inn fra Skagerak og vasker byen rein. En besøkende som ikke kjenner Sveriges nest største by vil ha vanskelig for å forstå at luftforurensning kan være noe problem i en by som ligger på lave granittkoller kloss ved havet, gjennomblåst av vind. Vedkommende vil sikkert stusse over at Gøteborgs-Posten hver dag bringer en tabell over "luftføroreningar". Nå, seinhøstes, ligger pila på "låga". Den som har opplevd Gøteborg når pila peker på "måttliga" - for ikke å snakke om "høga luftføroreningar" - vet at det ikke er så enkelt bestandig å puste i Gøteborg.
Byen er den storbyen i Skandinavia som har størst biltetthet pr. innbygger.
Så krysser min lille svenske datter og jeg en ettermiddag Linnéplatsen for å gå tur i den idylliske Slottsskogen. Selve plassen minner om Rådhusplassen i Oslo slik den var før; en plass ofret på bilismens alter, firefelts motorvei. Vi kommer oss levende over, selv om svenskene ikke har innført regelen om at bilister skal stoppe for fotgjengere som venter ved en merket fotgjengerovergang. Svenskene har den skikk at de gir fullstendig faen og flesker tvers over alle fotgjengeroverganger, som om det skulle finnes en særskilt belønning i himmelen for grassat grisekjøring med Volvo og Saab, der særlig sneiing av mindreårige barn blir høyt belønnet.
På plassen står en reklamesøyle. Der henger en nyklistra plakat som består av bare tekst:
BLI MILJØAKTIVIST.
KØP NY BIL.
Først tror jeg at denne reklameplakaten er ironisk ment, at det er en miljøorganisasjon som på denne måten vil drive ap med bilismen, bilfabrikantene og bilforhandlerne.
Mistenksom går jeg nærmere og ser to små ruter nederst på plakaten der det fortelles hvem som har betalt for den. Det er bilindustriens forening og bilforhandlernes forbund.
Jeg gir reklamesøylen et velrettet spark. Det gjør også min datter. Den skal tidlig krøkes....Dessverre har hun ikke støvler på seg slik som pappa, men tøysko. Hun slår stortåa, og blir smått sinna. Hun har nok arvet sin mors temperament.
Reklame er et sterkt medium. Skal man la seg provosere når reklamen er så forløyet virkelighetsfordreiende som i dette tilfellet?
Mitt svar er, sikkert ikke uventet, ja. Vi skal reagere når mektige krefter prøver å tre sine muntre løgner nedover huene våre. For det er i beste fall en sannhet med enorme modifikasjoner at noen blir miljøaktivist av å kjøpe ny bil, og i verste fall er det den gamle, grove løgnen det alltid har vært.
I Gøteborg er det mulig å henge opp en reklame av denne typen. Ville det gått like greit og ikke medført noen protester dersom noen hadde dekorert København med slike plakater, eller Bergen? Københavnerne satser jo enormt på sykkel som motvekt til bil. De har bygd 400 mil sykkelveier i Stor-København. Man kan vanskelig bille inn en københavner at man blir miljøaktivist av å kjøpe ny bil. Noe lettere ville det nok ha vært å slå denne plata i en gjennomsnittlig bergenser. Det er jo dessverre slik at når bergensere først har bestemt seg for å begå dumheter, da er det ingen som er mer innbitt kørka enn bergenserne. Nå fyller de middelalderbyen sin med biler, og har pr. dato greid å bygge 400 meter sykkelsti. Men til og med en bilfrelst bergenser ville kanskje ha reagert på den svenske reklamen.
Men i Gøteborg? Ikke et knyst. Reklamen går rett hjem uten protester i denne byen der Volvo produseres og Volvo er ei hellig ku.
Det bilselgerne og fabrikantene kan forsvare reklamekampanjen med, er påstanden om at nye bilmotorer forurenser mindre enn gamle. Det som Volvo ikke vil snakke om, er miljøkostnadene ved å skrape gamle biler og bygge nye. Hva koster dette i forbruk av energi og bruk av materialer? Hva kunne vært oppnådd hvis man heller satset på å renovere den bilparken som allerede finnes?
Selvfølgelig ønsker ikke den knallharde svenske bil-lobbyen noe slikt. Det Volvo ønsker seg er økt produksjon, økt salg og økt profitt. Mens Medel-Svensson strammer inn livreima og serverer skoleungene surmelk isteden for tradisjonell varm mat, hadde Volvo ifjor den største profitten noensinne. Volvo vil naturligvis ikke at bare den som har en eldgammal Amazon skal bytte den i en ny 850-modell, men at alle svensker skal ha hver sin 850.
Bli miljøaktivist, sier Volvo til naive, bil-kåte Svensson. Men hva sier Volvo til EU-kommisjonen? Det Volvo sier om EU's miljøkrav gjør plakatkampanjen ekstra ekkel.
Samtidig med at plakatene kom opp over hele Sverige, trykte Gøteborgs-Posten en artikkel om hvordan Volvo ser på EU's krav til utslipp fra bensinmotorer.
Selv en ihuga EU-motstander må jo ta kommisjonens parti når den går inn for å senke bensinforbruket og dermed redusere utslippet av kulldioksyd og dempe drivhuseffekten. Som øvre grense for bensinforbruket i en personbil vil EU fra år 2005 ha 0,5 liter pr. mil. En halvliter på mila, altså.
I 1990 brukte en Volvo 0,9 liter på mila. Mens andre bilfabrikanter har greid å redusere forbruket fra 1990 til i dag, har Volvo ikke greid det. 1997-modellen bruker også 0,9 liter på mila. Motorene er blitt mer effektive, men samtidig bygger Volvo tyngre og sterkere biler.
Gøteborgs-Posten skriver: "Før att klara EU-normen skulle Volvo nästan tvingas halvvera bensinførbrukningen."
Hva svarer en Volvo-høvding, viseadministrerende direktør Sven Eckerstein, når han blir spurt om hva han mener om fabrikkens mulighet til å innfri miljøkravet. Han svarer som en sur, liten drittunge, sitat: "Det vill vi inte."
Det vill vi inte!
Argumentasjonen til Eckerstein går på at Volvo ikke vil følge kravet fordi Volvo vil "bygga stora, trygga familjebilar" og ikke "små, farlige bilar". Myten om den store, trygge, sikre familie-Volvoen ønsker jo Volvo for alt i verden å utbre. Sannheten er den enkle at Volvo bygger store luksusbiler for å konkurrere i en nisje i markedet.
Hvis alle biler var små, ville jo ikke små biler være spesielt farlige.
Ekerstein sier rett ut at han frykter at en bensingrense på en halvliter på mila vil skape et europeisk bilmarked som bare består av småbiler.
Noe så grusomt!
Det Volvo går inn for er å redusere bensinforbruket med 25 prosent innen år 2005. Eckerstein sier at det må bli alle bilfabrikanters mål, og at det er meget miljøvennlig. Det er en snik-argumentasjon. For en 25-prosentsregel vil belønne de bilfabrikantene som har gjort minst pr. i dag for å lage mer miljøvennlige motorer. Slike fabrikanter, som Volvo, kan jo lettere minske bensinforbruket i sine biler enn fabrikanter som allerede har presset forbruket langt ned.
Hadde jeg vært miljøaktivist i Gøteborg, ville jeg svart på bilbransjens propaganda med et felttog der parolen skulle være: "Bli miljøaktivist. Press Volvo - og kjøp ny sykkel!"
Gøteborgs-Posten (GP) er et godt, gammalt papirmedium, som mer enn noe annet har gjort det mulig for meg å følge med i Volvos gjøren og laden. Det oppdaterte materialet som GP har brakt meg om Volvo, har jeg ikke funnet maken til på Internett. Samtidig er GP en konservativ avis som nok kan stille et og annet kritisk spørsmål til Volvo, men aldri vil våge å kjøre en journalistisk kampanje for å få Volvo til å bøye seg for EU-normen.
Kan Internett brukes til en sånn kampanje? Det skulle vært spennende å få til et eller annet tverr-nordisk på nettet. Svensker som vil være med på å kritisere Volvo sammen med nordmenn, kan jo til gjengjeld få sparke så mye de vil til Norges regjering og Jens Stoltenberg som prøver å pumpe Nordsjøen tom så fort som mulig, nettopp for å levere bensin til svære, digre, miljøfiendtlige Volvo'er.
