Bokmerkene er vår dotcom-kirkegård

Bokmerker var dotcom-tidens viktigste valuta. Men tar du en titt på "Favoritt-menyen" din nå, kan du trolig kaste de fleste.

Bokmerker ble det største symbolet på dotcom-årene. For den gangen surfet du rundt - ofte på lykke og fromme. Og når du først fant en side du likte, så laget du et bokmerke. Det var det kampen mellom de tusenvis av ferske Internett-selskapene sto om - de skulle inn på din bokmerkeliste: Bokmerkene skulle lede til jevnlig besøk som igjen skulle lede til omsetning og inntekter.

Men hvis du har vært en stund på nettet, og rydder like sjelden i bokmerkene dine som undertegnede, får du trolig en brutal oppsummering av dotcombølgen om du nå tar en tur innom "Favoritt"-menyen din.

For bruker du egentlig bokmerkelisten din like aktivt som før? Er ikke egentlig bokmerker en dårlig navigasjonsteknikk? Ender vi ikke alle opp med å bruke de adressene vi husker i stedet for å åpne favoritt-vinduet for hvert besøk?

Jo, nå vet vi på forhånd hvor vi skal og navigerer stort sett med tre hjelpemidler. De mest brukte bokmerkene har vi lagt inn på knappene under adresselinjen i Internet Explorer (som nesten alle nå bruker). Mange av oss bruker kanskje bare IEs hukommelse - vi begynner å skrive inn adressen, så hopper resten av adressestrengen opp. For nå har vi sjeldnere enn før behov for å lære oss nye adresser. Du og IE husker stort sett det du skal bruke. Skal du finne noen annet, bruker du Google eller en annen søkemotor.

For min egen del ble en tur i mine bokmerker en tur på museum: Jeg hadde en mappe som het "Søk" med lenker til en rekke søkemotorer. Den var bare å kaste, jeg bruker bare Google. Mappen "Norske IT-selskaper" inneholder mange døde, konsoliderte og solgte selskaper. Kast! Jeg husker de jeg trenger, og de som var bedrifter er nå enten blitt merkevarer eller en mappe i skuffen hos skifteretten. Det samme gjelder mappen "Gratis-tjenester".

Og mange av lenkene som dotcom-fallet ikke har avlivet, er du uansett ikke så interessert i. Uten et stadig tilsig av emisjonspenger inneholder ikke adressene noe nytt som gjør de verdt å ta vare på.

Nå har jeg ryddet opp, slik bransjen har gjort. Nå skal jeg vente og glede meg til at jeg skal lære meg en ny nettadresse, for det er lenge siden sist.

God helg!

Til toppen