På konsernbasis omsatte selskapet for 2,03 milliarder norske kroner. Samme periode i fjor var inntektene 1,92 milliarder kroner. Det skal tilføyes at mediemarkedet, særlig innen TV, er slapt i årets første kvartal.
Driftsresultatet endte på 76 millioner kroner, mot 138 millioner kroner samme periode året før.
Analytikerne hadde spådd at selskapet ville ha omtrent den omsetningen de fikk (2,02 milliarder kroner for å være korrekt), mens de mente at driftsinntektene ville beløpe seg til 92 millioner kroner. Dette ifølge estimater fra ni analytikere innhentet av TDN Finans.
Schibsted satt bare med 2 millioner kroner igjen som resultat før skatt, mot 216 millioner kroner samme periode i fjor. Analytikerne estimerte et resultat før skatt på 16 millioner kroner.
Konsernsjef Kjell Aamot var fornøyd med selskapets styrkede posisjon i markedet under presentasjonen torsdag ettermiddag. Tapene var i første rekke et produkt av store investeringer i gratis-aviskonseptet, som ennå ikke er lønnsomt, samt resultater fra tilsluttede selskap. Både SOL og TV 2, som Schibsted eier henholdsvis 35 og 33,3 prosent i, hadde dårlige resultat for første kvartal.
TV 2 med sparepakke etter røde tall
Noe av den mest anonyme, men kanskje mest lukrative virksomheten i Schibsted finner man innen Tv-produksjon hvor selskapet så en 82 prosents omsetningsøkning i det avsluttede kvartalet. Kun en mislykket satsing på Hotel Cæsar i Sverige dro ned, ellers estimeres for eksempel Metronome Film & TV-gruppen på å sitte med en tredel av det skandinaviske produksjonsmarkedet.
Konjunkturtallene for medieinntekter hittil i år 2001 viser at avisene er vinneren i kampen om annonsekronene. Dett gjelder bare delvis for Schibsted, ikke minst fordi virksomheten i Sverige absolutt ikke går som smurt.
Både Aftenposten, Svenska Dagbladet og Sveriges største avis, Aftonbladet, viser, i motsetning til Verdens Gang AS, synkende opplag første kvartal.
Problemene ved Schibsted Trykk og i konflikten med den grafiske klubben har påført avisen et tap på 20 millioner kroner og har samtidig innvirket på fallet i opplaget til Aftenposten, hevdet Aamot.
- Uregelmessigheter ved distribusjonen har ført til at opplaget i Aftenposten har falt, sa han og mente det var vanskeligere å få massen til å fonye abonnementet i dag enn tidligere.
Annonsevolumet i Aftenposten er imidlertid noe bedre enn i fjor, det samme gjelder for VG. Annonsesalget i Svenska Dagbladet er imidlertid helt elendig med et fall på over to millioner kroner fra 7,27 millioner i 2000 til 5,08 millioner i 2001. Nå legges avisen om til tabloidformat.
Gratisavissatsingen 20 Minuten Holding AG har heller ikke gått som planlagt. Selv om medieselskapet opplever sterk vekst i Sveits, er Tyskland-lanseringen på vent etter at man fikk tommelen ned fra Axel Springer Verlag etter å ha jobbet mot et samarbeid i halvannet år.
- Vi relanserer i Køln, og jeg understreker at vi ikke har gitt opp 20 Minutter i Tyskland, sa konsernsjefen.
Schibsteds nettaktiviteter, under Schibsted Multimedia, fikk et driftsresultat på 23 millioner kroner i minus. Samme periode i fjor var tapet "bare" på 8 millioner kroner. Grunnen til det betydelige tapet er at annonseinntektene har nærmest stått stille fra første kvartal 2000 til samme periode i år.
Nettaktivitetenes annonseomsetning ble på 36 millioner kroner i første kvartal i år, mens de på samme periode i fjor sto for 37 millioner kroner. Dette illustrerer den dramatiske situasjonen i annonsemarkedet på nett.
Andre inntekter økte fra 7 millioner kroner til 11, men ikke nok til å demme opp for de økte utgiftene.
Driftskostnadene beløp seg til 70 millioner kroner i første kvartal, mens de på samme periode i fjor var på 52 millioner kroner. Dette inkluderer ikke redaksjonelt innhold.
Aamot sa til forsamlingen at de ikke trodde annonsemarkedet på nettet kom til å bedre seg særlig i andre kvartal.
- Men høsten kommer til å bli spennende, spådde Aamot, som imidlertid ikke ville spå noe om hvor lang tid han trodde bølgedalen ville vare innen multimedia.
- Det vi er sikre på, er at nedgangen er forbigående.
