I regjeringserklæringen slår Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fast at de vil bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å fornye, forbedre og modernisere alle sider av den offentlige sektor.
Andre viktige momenter det er verdt å merke seg er:
- Sentrumsregjeringen vil samle det politiske ansvaret for den strategiske satsing på informasjons- og kommunikasjonsteknologi både innen næringsutvikling, utdanning, distriktspolitikk samt satsing på IT innen offentlig sektor. Ansvaret for samordningen av regjeringens IT-politikk vil bli lagt til Nærings- og handelsdepartementet.
_logo.svg.png){kind=logo}
- En sentrumsregjering vil møte utviklingen offensivt med en politikk der informasjonsteknologiens muligheter utnyttes for å motvirke sentraliseringen.
- Det skal føres en målrettet politikk for å senke terskelen for at de minste bedriftene kan ta i bruk informasjonsteknologi.
- Regelverket for det deregulerte telemarkedet fra 1998 skal håndheves slik at basistjenester leveres over hele landet til lavest mulig pris. Linjer med høy overføringskapasitet skal regnes som basistjeneste. En sentrumsregjering vil arbeide for en lik teletakst over hele landet.
- Det offentlige bør bidra til at IT-miljøer utvikles over hele landet gjennom kompetansesentra som tar utgangspunkt i etablerte miljøer. De offentlige bibliotekene bør ha en sentral rolle som allment tilgjengelig tilknytningspunkt for kompetansen som formidles i informasjonsnettverkene.
- Det offentlige skal medvirke til økt bruk av fjernarbeid og telependling, blant annet ved at det etableres telestuer til disposisjon for arbeidstakere som kan utføre noe av arbeidet fra hjemstedet.
- Statlige arbeidsplasser som ved bruk av ny teknologi er stedsuavhengige, skal i større grad plasseres i distriktene. En vellykket næringspolitikk for distriktene forutsetter at folk finner det attraktivt å bo der. Også her vil en sentrumsregjering utnytte de nye IT-mulighetene, både når det gjelder økt tilgjengelighet av offentlige servicetjenester gjennom informasjonsnettverk og videokonferanser, telemedisin eller kulturformidling. Norge bør delta aktivt i de omfattende samarbeidsprosjektene på europeisk nivå for regional utvikling.
- Det er et mål å sikre mest mulig lik tilgang til nye former for elektronisk kommunikasjon/medier, slik at det ikke skapes nye sosiale skiller, eller forskjeller mellom kjønn og generasjoner. Skolen må spille en sentral rolle i opplæringen i bruken av ny teknologi med vekt på både kunnskap og holdninger.
- Bibliotekene (inkl. skolebibliotekene) har en viktig rolle som formidler, både for å sikre at alle kan få tilgang til bruken av nye medier, og for å gjøre informasjonen gjennom nye medier tilgjengelig for alle.
- Utgangspunktet for mediepolitikken må være å sikre ytringsfriheten som en grunnleggende forutsetning for et levende demokrati. De nye elektroniske medier/kommunikasjon skaper også nye former for redaksjonelt ansvar som prinsipielt og lovmessig bør vurderes nærmere.
- En sentrumsregjering vil arbeide for å styrke norskspråklig programutvikling og utvikling av norskspråklige utgivelser på CD-rom. Momsbestemmelsene vil bli vurdert i en slik sammenheng. Opphavsrettslige bestemmelser for nettbaserte publikasjoner vil også bli vurdert.
- IT har fått bred plass i de nye læreplanene for grunnskole og videregående skole. Det er i dag store variasjoner i hvordan IT-opplæringen er i skolen. Dette henger sammen med store forskjeller i IT-utstyr og kompetanse hos lærere. En sentrumsregjering vil sikre et likeverdig tilbud innen IT-opplæringen i skolen for å hindre at forskjeller i IT-kunnskap skal skape nye skiller i folket og vil trappe opp innsatsen for å nå full PC-dekning i skolen.
- En sentrumsregjering vil bedre høgskolenes økonomi, og øke kapasiteten på studieplasser innen medisin, helse- og omsorgsutdanningene, lærer/førskolelærerutdanningen, politi og IT-yrkene. Kvaliteten på utdanningene må sikres, blant annet ved å fornye det vitenskapelige utstyret på universiteter og høgskoler.
- Sentrumspartiene er uenig i den sterke fokusering på bedriftsøkonomisk lønnsomhet i forhold til viktige servicefunksjoner i samfunnet som blant annet post- og teletjenester. Dette er viktige servicefunksjoner som skal finnes og betjene folket i hele landet, selv om ikke alle tjenestene alle steder gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Det må legges til rette for at alle innbyggere i Norge kan få utført grunnleggende posttjenester i egen kommune, og kommunene må få større innflytelse i forbindelse med endringer i tjenestetilbudet. En svekket postservice kan ikke aksepteres. Tilrettelegging av gode telekommunikasjoner er viktig for å sikre alle deler av landet et likeverdig tjenestetilbud. En sentrumsregjering vil på denne bakgrunn foreta en gjennomgang av endringene i post- og teletjenestene.
