En ringerunde til de ti største selskapene notert ved Oslo Børs, viser at det er meget sparsomt med informasjon om hvordan overgangen til et nytt årtusen påvirker selskapene og hva de gjør med problemstillingen.
Generelt er det selskap i bank og forsikring, samt selskap som også er børsnotert i USA som gir fyldigst informasjon. Også her har imidlertid aksjonærene minimalt med informasjon å forholde seg til.
De selskapene som gir mest informasjon er Storebrand, DnB og Christiania Bank og Kreditkasse. Her er allerede de interne prosessene kommet så langt at selskapene har god oversikt. Derfor er også aksjonærene informert både om omfanget av de interne prosessene, anslag på ekstra kostnader og ledelsens vurdering av hvordan arbeidet forløper.
Selskap som er notert på amerikanske børser gir også relativt godt med informasjon. Dette skyldes at amerikanske børsmyndigheter stiller betydelig høyere krav til informasjon fra børsnoterte selskaper. Et slikt selskap er PGS som har laget et eget notat som beskriver hvordan de håndterer mulige år 2000-problemer. Her er det ikke gitt informasjon om hvor mye problemet vil koste selskapet, men ledelsen forklarer hvilke forhåndsregler man tar og hvilke tidsfrister man jobber opp mot.
Fullt så langt har ikke Norsk Hydro kommet. Selskapet har foreløpig kun gitt en generell kommentar i årsrapporten for 1997 hvor man påpeker at dette er et risikomoment for selskapet og at man er i en prosess med å identifisere og utbedre mulige problemer. Norsk Hydro opplyser til digi.no at selskapet vil komme med et notat til markedet i løpet av høsten hvor man gir ytterligere informasjon.
Et av Norges største selskap, ORKLA, er meget knapp med informasjon til aksjemarkedet. I årsrapporten for 1997 forklarer selskapet hvordan kostnader forbundet med år 2000 blir regnskapsført og det fortelles at konsernet er godt i gang med å kartlegge og gjennomføre nødvendig endringer. Det informeres ikke om risiko, kostnader eller omfanget av arbeidet.
Bergesen, Norges største rederi, har foreløpig ikke gitt skriftlig informasjon om hvordan selskapet håndterer overgangen til år 2000. Selskapet opplyser imidlertid til digi.no at man er godt i gang med kartlegging og endringer og at informasjon om prosessen vil blir gitt i løpet av høsten.
Mest overraskende er kanskje informasjonen fra selskap som NetCom og Kværner. Teleselskapet NetCom har en større prosess på gang for å sikre seg mot problemer når år 2000 nærmer seg. Aksjonærene har imidlertid ikke fått noen som helst skriftlig informasjon fra selskapet om risiko, kostnader, omfang, eller tidsplan for endringer.
Kværner er også overraskende knapp i sin skriftlige informasjon. I årsrapporten for 1997 nøyer man seg med å si at det er nedsatt en gruppe som ser på de ulike sidene ved år 2000-problemet. Ved henvendelse til selskapets finansavdeling blir man møtt med latter og beskjed om at dersom det haster så kan man ringe London og høre der. I London har man lite å si annet enn det som står i årsrapporten for forrige år.
Oslo Børs har bedt selskapene notert ved børsen å gi informasjon om forventede utgifter for tilpasning til år 2000 og hvordan utgiftene vil bli behandlet regnskapsmessig. Det er også anbefalt at selskapene redegjør for sine planer for å løse år 2000-problematikken, herunder også forholdet til kunder, leverandører og andre eksterne partnere.
I de tilfellene hvor selskapene ikke har oversikt over konsekvensene av overgangen til ett nytt årtusen, bes man om å informere om dette. Likeledes dersom man ikke vil ha større utgifter til årtusenskiftet. Oslo Børs har gitt selskapene frist til ut 1998 med å gi slik informasjon.
