Mange vil nok huske filmen WarGames fra 1983 med Matthew Broderick i hovedrollen. Broderick spiller her en tenåring med stor interesse for datamaskiner og hacking. En dag greier han å bryte seg inn i NORADs (North American Aerospace Defense Command) WOPR-datamaskin (War Operations Planned Respons), en maskin som automatisk skal sørge for at USA gjør motangrep hvis landet blir angrepet av atomvåpen. Maskinen inviterer gutten til å spille et krigsspill, men for sent skjønner gutten at maskinen ikke skjønner forskjell på spillet og virkeligheten. Men som alltid i amerikansk film - det går bra til slutt.
Spillet WarGames bygger på filmen, men temmelig fritt. Også her er det selvsagt snakk om et krigsspill, riktignok kun en simulator denne gangen.
Det første du må gjøre i spillet, er å velge side. Du kan enten velge NORAD eller WOPR. Når du kommer inn i spillet er oppdraget å få utryddet fienden din. Du må lage nye krigere og bygninger, det bruker såkalte konstruktører til. Etter du har bygd opp en liten hær er det bare å begynne å krige.
Du vil møte mange rare skapninger, men oppdraget er fortsatt å drepe alle fiendene og alt de eier og har. I begynnelsen lønner det seg å lage et kloningsanlegg slik at du kan lage flere krigere etter hvert. Du kan kjøre rundt i en tank eller en jeep, velger du å gå til fots kan du velge mellom to typer krigere eller du kan gå med en konstruktør. Dette er en figur som har som jobb å bygge eller reparere bygninger.
Du kan sette opp vaktposter, så du har sikret basen din, eller sende krigere ut å patruljere. Resten av tiden bruker du gjerne til å oppsøke og angripe fienden. Det er mulig å kontrollere flere personer eller biler samtidig som en gruppe, slik at de beveger i samme retning.
I andre brett er oppdraget akkurat det samme, men da har du flere muligheter; du kan lage et kommunikasjonssenter hvor du kan lage datahackere som kan snoke seg rund i fiendens kommandosentere, kommandokomplekser eller nøytrale databaser. På denne måten kan du også skaffe deg mer penger du kan bruke på våpen og flere militære enheter.
I de første brettene er oppdraget relativt enkelt, men fienden har overlegne våpen. Dette snur seg selvsagt etter hvert.I tillegg til å spille mot datamaskinen, kan man også spille mot andre over Internett, nettverk, modem eller seriellkabel.
Spillet kan virkelig anbefales, grafikken er god. Men den er ikke så krevende at man er nødt til å ha 3D-kort, selv om dette støttes. Detaljert lyd trekker også opp.
En ideell spesifikasjon for en PC er Windows 95/98 med Pentium 200 MHz MMX CPU eller bedre, 32 MB Ram og 30 MB plass på harddisken, 12x CD-ROM, SVGA PCI videokort med 4 MB 3Dfx Voodoo grafikkbasert 3D-akselerator og SoundBlaster 16-kompatibelt lydkort eller bedre (kompatibelt med DirectX).
Spillet ble testet på en Pentium 133 MHz maskin med 32 MB Ram og 8 MB 3Dfx Voodoo2-kort, det gikk uten problemer, ikke noe hakking. Men det tok litt lang tid å starte spillet.
WarGames kommer på det norske markedet i disse dager og vil koste omtrent 499 kroner.
