JUSS OG SAMFUNN

– Bredbånd må bli borgerrettighet

Halve verdens befolkning må få tilgang innen 2015, krever FNs mektige bredbåndskommisjon.

20. sep. 2010 - 10:27

I våres gikk to FN-organisasjoner, Unesco og den internasjonale teleunionen ITU, sammen om å etablere en Bredbåndskommisjon for digital utvikling. Kommisjonen la i går fram sine to første rapporter, som ble overrakt FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

Rapportene gjenspeiler en avgjørende endring i tenkingen rundt hvordan man skal kunne nå FNs tusenårsmål for utvikling. FNs toppmøte om disse målene starter i New York i dag .

Mens helse og utdanning tidligere ble betraktet som det absolutt grunnleggende, heter det nå at bredbånd – først og fremst mobilt bredbånd – står fram som en forutsetning for avgjørende framgang innen helse og utdanning og andre nøkkelsektorer for menneskelig og økonomisk utvikling.

Kommisjonen omfatter sentrale nasjonale og internasjonale politikere, samt kommersielle aktører innen bredbånd, og representanter for internasjonale organisasjoner.

Medlemmene av FNs bredbåndskommisjon har faktisk makt til å gjennomføre målene i de to rapportene.
Medlemmene av FNs bredbåndskommisjon har faktisk makt til å gjennomføre målene i de to rapportene.

Den har to likestilte ledere, president Paul Kagame i Rwanda og den meksikanske telemagnaten Carlos Slim Helú, mannen som stadig tevler med Bill Gates om å være verdens rikeste. Kagame er anerkjent som dynamisk og effektiv i sin ledelse av gjenreisingen i Rwanda, samtidig som han framstår som stadig mer nedlatende i forhold til menneskerettigheter. (Se for eksempel President Paul Kagame under scrutiny.)

De to likestilte nestlederne er generalsekretær Hamadoun Touré i ITU, og generaldirektør Irina Bokova i Unesco.

Blant kjente globale IKT-ledere er toppsjef César Alierta i Telefonica, Microsofts sjef for markeder i utvikling Orlando Ayala, Internett-evangelist Vint Cerf i Google, toppsjef John Chambers i Cisco, toppsjef Julius Genachowski i det amerikanske teletilsynet FCC, toppsjef Paul Jacobs i Qualcomm, toppsjef Paul Otellini i Intel, toppsjef Ben Verwaayen i Alcatel-Lucent, toppsjef Hans Vestberg i Ericsson, toppsjef Wang Jianzhou i China Mobile, og styreleder Sun Yafang i Huawei.

Andre kjente ledere i kommisjonen er ansvarlig for FNs utviklingsprogram Helen Clark, EU-kommissær Neelie Kroes for den digitale agenda, musiker og Unicef-ambassadør Youssou N'Dour, og Grameen-gründer og vinner av Nobels fredspris Muhammad Yunus.

Flere statsråder og andre sentrale politikere fra utviklingsland tyder på at rapportens anbefalinger kan ha gjennomslagskraft hos myndigheter i disse landene. Dersom tungvektere som Google, Telefonica, Microsoft, Cisco, Intel, Alcatel-Lucent, Ericsson, China Mobile og Huawei mener alvor med det de går god for i rapportene, kan altså ting begynne å skje.

Rapportene ber regjeringer, internasjonale organisasjoner og globale IKT-selskaper samarbeide for å sikre at minst halve verdens befolkning får tilgang til bredbånd innen 2015.

I løpet av 2010 antar ITU at 900 millioner mennesker vil ha tilgang til bredbånd, forsiktig definert som nedlasting i minst 256 kilobit per sekund. Verdens befolkning er i dag anslått til 6,87 milliarder. Det er med andre ord snakk om å firedoble bredbåndspenetrasjonen på fem år.

ITUs generalsekretær Hamadoun Touré oppfordret i forbindelse med overrekkelsen verdenssamfunnet til å definere bredbånd som «grunnleggende borgerrettighet».

– Bredbånd… kan skape arbeidsplasser, være en pådriver for vekst og produktivitet og støtte til langsiktig økonomisk konkurransedyktighet. Det er også det mektigste middelet vi har i løpet for å nå tusenårsutviklingsmålene som nå bare er fem år unna, sa Touré.

Rapportene viser til internasjonal forskning som påviser sammenheng mellom bredbåndspenetrasjon og økonomisk vekst. De forklarer hvordan bredbånd kan redusere hindringene mot framgang innen helse, utdanning, energi, transport, miljø og andre nøkkelområder.

Det er følgelig maktpåliggende, ifølge FNs bredbåndskommisjon, å sørge for overkommelig prising av bredbåndstilgang. Dette er spesielt utfordrende i land med status som «minst utviklet» («Least Developed Countries» eller LDC i FN-sjargongen), som Etiopia, Malawi og Niger, der nettaksess er mange ganger større enn gjennomsnittsinntekten.

Kommisjonen krever at regjeringer avstår fra å begrense konkurranse innen bredbånd, og at de ikke innfører mer en et minimum av skatter og avgifter på bredbåndstjenester.

Begge rapportene er tilgjengelig for gratis nedlasting:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra