Bredbånd på TV-frekvensene

Den store og spennende auksjonen av de tidligere analoge TV-frekvensene i 700 megahertz-båndet som amerikanerne skal auksjonere ut tidlig i 2008, pirrer mest av alt fordi høyprofilerte selskaper som Google og Apple har blandet seg inn. Google med et krav til auksjonarius om at lisenshaverne må pålegges å leie ut aksess, omtrent som Telenor må i kobbernettet i Norge. Apple har vært mer tagale om sine motiver, men åpenhet er ikke akkurat det største kjennetegnet til Steve Jobs’ disipler og undersåtter. Det er mer sannsynlig at de ønsker seg mer kontroll – ikke bare over musikk og video folk laster ned, men også kanalen de transporterer megabytene over. Hva er da bedre enn et mobilt høykapasitets datanett som enda enklere enn GSM kan bygges ut til å gi allestedsnærværende dekning?

Wimax, CDMA eller UMTS? Hvilken bredbåndsteknologi som vil bli tatt i bruk av lisenshaverne er uvisst. Etter at Wimax-forum kom på banen med overhypede løfter om båndbredder, avstander og uten behov for direkte sikt, har teknologien kommet seg ned på bakken – eller rettere sagt opp i stolpene.

Et selskap som Xanadoo – som leverer Wimax-basert mobilt bredbånd på 2,5 GHz-båndet til 12.000 brukere i USA, har også en lisens i 700 MHz-båndet. Denne lisensen gjelder i områder som New York og gir mulighet til å bygge et nett som når 156 millioner mennesker. Xanadoo forventer at 4G trådløse teknologier vil bli brukt i 700 MHz-båndet. For dem er ikke steget fra 2,5 GHz Wimax til 700 MHz Wimax særlig stort.