Jan Östling tar gjerne på seg å forklare Intels teknologi, her fra en nordisk presentasjon av fjerdegenerasjons Core-prosessor i juni i fjor. (Bilde: Harald Brombach)

Briller og smarte parykker

DEBATT: Etter brett og telefoner kommer nye sikkerhetsutfordringer, skriver Jan Östling.

Helt siden 2007/2008 har BYOD vært en megatrend. Virksomheter møter nå nye utfordringer med kroppsnær teknologi. Landskapet for databehandling endrer seg og sikkerheten blir så viktig at det må være integrert i alle enheter. Integrert databehandling defineres ikke av enheten, men ved integrasjon av teknologi i folks livsstil.

Det er derfor Intel aktivt utvikler plattformer og enheter for referansedesign som kan brukes ved utvikling av nye produkter som kan bæres på kroppen («wearables»). Vi har gjennom hele vår historie fremstilt nye teknologier for å løse problemer, bedre brukeropplevelsene og skjerpe sikkerheten.

Mange av disse krever nye typer plattformer. De vil komme i form av en referansearkitektur der vi kan vise våre partnere og kundene muligheter som kommer, slik at man stimulerer industrien til å utvikle og lansere nye typer produkter.

Har du tenkt tanken?

Jan Östling er teknologispesialist i Intel Norden.
Jan Östling er teknologispesialist i Intel Norden.

Kroppsnær/kroppsbåret teknologi kan være alt fra klokker til smarte øreplugger som har biometriske muligheter og treningsegenskaper, smarte trådløse ladeskåler og til og med smarte parykker som noen har tatt patent på. Vi vil se at kroppsnær teknologi løser konkrete utfordringer og flytter seg fra å være «kjekt å ha» til «må ha».

I noen virksomheter kan det være noen som allerede begynt å tenke på hvordan it-miljøet skal håndtere kroppsnære dingser. Om utbredelsen blir enorm vil IT-nettverk naturligvis få seg mange overraskelser. Selv om kroppsnær teknologi ikke erstatter telefoner, nettbrett eller pc-er vil man se at de er koblet mot dem. Om smarte briller tar opp alt eieren ser, eller smartklokka tar opp lyd, har dette ikke bare sikkerhetsimplikasjoner, men også mange potensielle brudd på personvern og datalover.

Fartsdump vs. kaos
Virksomheter med gode rutiner for BYOD i forhold til retningslinjer, sikkerhet, overvåkning og nettverkshåndtering vil oppleve dette som en tidkrevende fartsdump. Datavekst må uansett alle organisasjoner planlegge for.

Trafikken i nettverket vil bli stadig mer kompleks. Selv om mange dingser kobler seg opp via mobilnettet vil de også søke tilgang via trådløst internett og blåtann. Summen vil påvirke båndbredden betraktelig.

Dette vil ikke bare kreve investeringer i kapasitet, men også helt nye overvåknings- og sikkerhetsløsninger.

IT avdelingen må også bestemme seg for hvordan man skal håndtere eller regulere bruken av kroppsnær teknologi i organisasjonen. Kravet om bruk vil ikke forsvinne. Man behøver derfor regler som kan fungere på både kort og lang sikt. Tenk at i morgen gjelder det kun en klokke eller noen smarte briller. Om noen år kan det dreie seg om mange «ting» per ansatt. Så selv om problemstillingen i dette innlegget er foreløpig litt «søkt,» er det vel greit i en beredskaps-sammenheng alltid å være beredt – selv på det ukjente?

Til toppen