Bull-gruppen skal overleve på nytt statslån

Panafieu forsikret i juli at Bull ville greie seg uten ytterligere støtte. Da han kunngjorde sin avgang, hadde han ordnet med et statsgarantert lån på 100 millioner euro - beskrevet som "forskudd fra en aksjonær" - for å sikre tilstrekkelig likviditet de kommende månedene. Ifølge Financial Times, er det ikke sikkert at EU-kommisjonen godtar dette lånet, opptatt som den er av å hindre statsstøtte til dødsdømte bedrifter. Avisa siterer analytikere på at Panafieus varslede avgang - han blir antakelig sittende fram til februar eller mars - innleder den endelige oppløsningen av selskapet. Servermarkedet er i global nedgang, og Bull stiller svakt i konkurranse mot IBM, Compaq, Sun, Hewlett-Packard, Fujitsu-Siemens og så videre.

Aksjekursen spratt 46 prosent opp i timene etter kunngjøringen om Panafieus avgang. Det økte Bulls samlede markedsverdi fra 170 millioner euro til 250 millioner euro, altså på nivå med fjorårets underskudd.

Wall Street Journal har en lang gjennomgang av Panafieus lidelseshistorie, og legger langt på vei hovedansvaret for selskapets begredelige tilstand på aksjonærene, hovedsakelig den franske stat med 16,3 prosent og Motorola, NEC og France Telecom med 16,9 prosent hver.

Avisa forteller om tre tilfeller der tiltak fra Panafieu for å gjøre om på eierstrukturen feilet i siste liten. Sommeren 1999 var Goldman Sachs klar til å bidra med rundt en halv milliard euro. Statsminister Lionel Jospin nedla veto i siste liten, fordi han foretrakk en industriell framfor en finansiell aktør.

Høsten 1999 hadde Panafieu forhandlet fram en annen løsning som innebar fusjon med det mindre franske IT-selskapet Atos SA. Storbanken BNP Paribas trakk seg i siste liten av frykt for å tape på sin 13 prosent andel av Atos.

I mai i år hadde Bull forhandlet i fire måneder med EDS om et mulig salg av service-avdelingen. Panafieu siteres av Wall Street Journal dithen at France Telecom var sterkt kritisk til denne løsningen, av hensyn til egen konkurransedyktighet. Men kilder innen EDS sier de var bare timer fra å sende Bull et tilbud da franskmennene kunngjorde avtalen med Steria, med betingelser som var langt dårligere, spesielt på kapitalsiden, enn det EDS var villig til å tilby.

Panafieu godtar at han må ta sin del av ansvaret, blant annet fordi han nølte for lenge før han satset på å selge ut smartkort- og service-avdelingene. Samtidig mener han at eierstrukturen med likeverdige minoritetsaksjonærer har vært drepende, fordi alle har vurdert omstruktureringsforslag mer utfra egne interesser enn utfra Bulls.

I Norge kan vi ane at Kjell Rusti og Integris AS - snart "Steria Norge" - trekker et lettelsens sukk over å ha blitt berget fra det kommende dragsuget.