Peter Pay tiltrådte som fungerende konsernsjef i Telenor AS den 1. mai, etter at Tormod Hermansen fant ut at det var krevende nok å få satt sammen kabalen som skal bli en ny nordisk telekjempe, om han ikke skulle ha det daglige operative ansvaret for Telenor i tillegg. Dette blir siste runde i Telenors toppledelse for ringreven Pay. I et intervju med digi.no bekrefter han at han ikke er interessert i fast jobb i toppledelsen i Norge når fusjonsprosessen er over.
- Jeg liker meg best i omstillingsprosesser, sier han.
- Når fusjonen er gjennomført, er jeg derfor ikke kandidat til noen topplederstillinger i selskapet, men håper å kunne tre inn i en "libero"-rolle i konsernet.
Peter Pay er en mangeårig "grå eminense" i Telenor. Mange av de nye prosjektene og omstillingsprosessene som har foregått i selskapet de siste årene ble regissert eller styrt av ham. Før han gikk inn i full stilling i konsernledelsen, var han administrerende direktør for Telenor Plus, som hele tiden har vært Telenors verktøy for nye, spennende - og ofte meget kostbare - prosjekter. Det mest synlige for den jevne nettbruker er Telenor Nextel, selskapet som har brukt hundrevis av millioner av Telenors kroner på å etablere sin nå nesten totale markedsdominans i det norske internettmarkedet, og som nå sikter seg ut over Norges grenser, i håp om å gjenta stuntet andre steder.
- Er du Telenors mest kostbare direktør gjennom tidene?
- Kostbar? Nei, de fleste prosjektene vi kjørte gjennom Telenor Plus har gått med overskudd. Men det er klart det alltid vil koste litt å innarbeide seg i jomfruelige nye markeder. Totalt sett har satsningene i Telenor Plus generert et pent overskudd for Telenor, og ikke minst bidratt til en verdiøkning for konsernet.
Han innrømmer imidlertid at to-tre prosjekter nok har vært mer kostbare enn han forestilte seg på forhånd.
- Men Nextel går rundt i år - på den norske satsningen, legger han til.
"Jomfruelige marker" er forøvrig et stikkord for Peter Pays karriére. Ferdig utdannet som maskiningeniør ved NTH (NTNU) i 1965 begynte han som datasjef i daværende Rasjonaliseringsdirektoratet (nå Statskonsult). Deretter ble det Elektrisk Bureau, hvor han var EDB-sjef for selskapets park av IBM S/370-serie maskiner.
Men han gikk snart lei av å sjefe over elektroniske databehandlingsmaskiner, og skiftet gradvis beite internt i EB.
- Jeg var direksjonssekretær for strategisk planlegging, controller, produksjonsteknisk sjef i montasjefabrikken, fabrikksjef samme sted, divisjonsdirektør, og i 1985 ble jeg administrerende direktør i EB Telecom.
EB Telecom var leverandør til Telenor (den gang fremdeles kalt "Televerket"). Televerket shoppet analoge sentraler så det klirret lystelig i kassene til det elektriske byrået, men så kom den digitale revolusjonen. Televerket gikk ut med sitt gigantiske anbud på utskiftning av de analoge sentralene i telenettet med digitale sentraler, og EB nådde ikke opp. Det var Alcatel som vant denne kontrakten.
- Det var en turbulent periode. Etter at vi tapte kontrakten, ble selskapet over en 18 måneders periode slanket fra 2500 til 1150 ansatte. I 1989 bestemte EB seg for å selge deler av televirksomheten til Ericsson, og det førte til at jobben min mer eller mindre forsvant.
Så da forsvant Peter Pay også. Han begynte som konsulent med "management for hire" som sin spesialitet. Han var blant annet sjef for forretningsbankenes datasentral IDA i en periode. Der sørget den innleide sjefen for at IDA ble Provida, Payex og Probus. Provida er fremdeles Provida, Payex var verktøyet som ble brukt for å etablere BankAxept, bankløsningen som sørget for at Norge, som et av de første land i verden, kunne etablere et nett av minibanker som virket uavhengig av hvilken bank du var kunde i.
- Ja, det var jeg som etablerte BankAxept, sier Pay, litt kry.
Pay sørget for Probus ble en del av Teamco, som på sin side ble kjøpt av Telenor, eller rettere sagt av Telenors Peter Pay, noen år senere.
For noen år senere, nærmere bestemt i 1993, fikk Pay fast jobb igjen. Han hadde da vært leid inn i Televerkets omstillingsprosess, og ledet utviklingen i det man dengang kalte "VØT-markedet" - markedet for verdiøkende tjenester i telenettet. I '93 ble han ansatt. Siden har mannen stillet om både det ene og det andre i Telenor. Han ledet Telenor Plus i flere år, og har holdt sin velsignende hånd over millioner på millioner som har rent ut i prosjekter som Telenor Nextel, Scandinavia Online, Telenor Medias internettsatsning, Telenor Venture, Telenor Innovasjon og mange flere. Styrevervene teller flere bedrifter enn de fleste har fingre på to hender. I tillegg til tidligere eller eksisterende verv i ovennevnte selskapers styre, sitter han i Stentos styre, Nextel (formann), EDB ASA (formann), TV-Distribusjon og Elektronisk Marked (som ikke er aksjeselskaper, men forretningsområder, foreløpig), Telenor Nett. Han har sittet i Novits styre.
Etter seks år som fast ansatt i Telenor har han altså nå inntatt stolen til allmektige Tormod Hermansen, om enn bare for en periode.
- Jeg vet ikke hvor lenge det blir, - det er ikke sikkert det blir mer enn et par måneder, sier Pay, og gjentar:
- Når fusjonsperioden er over, er jeg ikke kandidat til topplederstillinger i Telenor. Jeg vil være libero, med ulike og varierte oppgaver - å avlaste Tormod i denne perioden er en typisk slik oppgave.
Pay blir 60 neste høst.
_logo.svg.png){kind=logo}
- Jeg vurderer å trekke meg gradvis tilbake da, avslører han.
- Det blir rart - rart å ikke være en av "gutta" lenger. Men det er viktig å slippe nye og unge krefter til.
Inntil videre trenger du ikke regne med flere revolusjoner fra Pays hånd.
- Min oppgave blir å holde trøkket oppe - sørge for at Telenor driver "business as usual".
