Den ellevte utgaven av Linux-distribusjonen Fedora er nå tilgjengelig for nedlasting og inkluderer en rekke nyheter. Fedora er kjent for å være tidlig ute med å ta i bruk nye løsninger, noe kanskje gjør den noe mer egnet for erfarne brukere enn for brukere som ønsker mest mulig stabilitet. Likevel er Fedora trolig blant de fem mest brukte distribusjonene.
Den mest spennende nyheten i Fedora 11 er Presto, en ny teknologi som skal kunne redusere mengden av data som må lastes ned når det kommer oppdateringer til programvarepakkene i Fedora. Fram til nå, når det har kommet oppdaterte pakker, har hele pakken måttet lastes ned, selv om det kanskje bare er en liten del av de inkluderte dataene som har blitt endret.
Presto gjør det mulig å laste ned forskjellen mellom den pakken som er installert og den pakken som brukeren ønsker å oppdatere til. Dette skal kunne gi en reduksjon i dataene som må lastes ned på mellom 60 og 80 prosent.
Presto er ikke standardfunksjonalitet i Fedora 11, men kan aktiveres ved at brukeren laster ned yum-presto-utvidelsen ved hjelp av kommandoen «yum install yum-presto».
Fedora inkluderer også verktøyet PackageKit for programvareadministrasjon på tvers av distribusjoner. Dette har vært på plass siden Fedora 9, men utvides stadig. I Fedora 11 har PackageKit muligheten til automatisk å laste ned fonter ved behov, for eksempel når brukeren skal se på eller redigere dokumenter som bruker en font som ikke finnes på system et fra før. PackageKit kan fra før av gjøre det samme med kodeker til lyd- og videoinnhold.
Volumkontrollen har lenge vært en historie for seg i blant annet Fedora. Ofte har brukerne måttet gå gjennom flere nivåer av volumkontrollere og miksere i ulike applikasjoner for å sette opp lydkildene på en skikkelig måte. Dette har ført til mye forvirring. Med PulseAudio skal det nå være mulig å forene volumkontrollene i ett eneste grensesnitt, noe som skal gjøre det enklere å utføre lydinnstillingene.
Kortere oppstartstid, spesielt med grafisk brukergrensesnitt, har vært i fokus hos flere Linux-distribusjoner en stund. Fedora 11 bygger videre på arbeids som ble gjort i Fedora 10 i forbindelse med KMS (Kernel ModeSetting), ved blant annet å legge til støtte for en langt flere grafikkort. Tidligere støttet KMS bare enkelte ATI-kort, men nå støttes også kort basert på grafikkbrikker fra Intel og Nvidia.
Med Fedora 11 blir ext3 byttet ut med ext4 som standard filsystem for nye installasjoner. Ext4 lover støtte for større lagringsvolumer, i tillegg til bedre ytelse og pålitelighet. Spesielt filsystemkontrollen og sletting av filer skal nå gå langt raskere.
Det loves også at det har blitt langt enklere å bruke fingeravtrykklesere som autentiseringsmekanisme.
Fedora 11 inkluderer dessuten MinGW, et utviklingsverktøy for brukere som ønsker å krysskompilere sin programvare til kunne kjøres på Windows, uten at de selv har Windows tilgjengelig. Dette gjøres mulig ved at MinGW tilbyr en rekke biblioteker og utviklingsverktøy som er ferdig portert og kompilert.
Mer informasjon om nyhetene i Fedora 11 finnes på denne siden.
Ved nye installasjoner som inkluderer alle pakkene Fedora 11 tilbyr, vil operativsystemet kreve drøyt 9 gigabytes med data. Også minimumsinstallasjonen av distribusjonen krever noe mer plass enn forgjengerne. De øvrige systemkravene er fortsatt ganske beskjedne, men det anbefales at en installasjon med grafisk brukergrensesnitt har tilgang på i alle fall 256 megabytes med minne og en prosessor klokket til minst 400 MHz.
Fedora 11 kan i utgangspunktet installeres på både x86- og PowerPC-baserte maskiner. Distribusjonen er optimalisert for prosessorer tilsvarende Pentium 4 og nyere.
Men det finnes også utgaver av distribusjonen tilgjengelig for blant annet Sony Playstation 3 og andre maskiner med Cell Broadband Engine, i tillegg til en del mindre kjente systemer.
Det er mulig å oppgradere fra Fedora 10 til Fedora 11 ved å bruke yum-verktøyet. Hvordan dette gjøres, er beskrevet på denne siden.
Forøvrig er Fedora 11 tilgjengelig på denne siden.
