C.I.A. prøver å følge med på den teknologiske strukturelle endringen som nå foregår i turbofart; de "gamle" store supercomputer-selskapene er byttet ut med de mindre, konsumentorienterte selskapene som pådrivere i den teknologiske utviklingen.
C.I.A. ønsker å befinne seg midt i kompetansestrømmen og har gitt det nye selskapet navnet In-Q-It med referanse til James Bond-filmene og det britiske teknologigeniet Q (også kjent som Major Boothroyd). Q hadde sin egen avdeling innen den britiske etterretningsorganisasjonen MI6, og agent 007 hadde mye bruk for Qs finesser i sine utenlandske eskapader.
C.I.A. har en litt annen filosofi og vil gjerne dra nytte av ekspertisen som finnes hos de mange teknologibedriftene i Silicon Valley. Det nye selskapet har som oppgave knytte unge, lovende tech-bedrifter til seg med startkapital, men også leie inn utenforstående entreprenører som skal integrere Internett-teknologi og applikasjoner inn i C.I.A.s virksomhet. Det inkluderer utvikling skikkelige sikkerhets- og personvernsystemer som kan beskytte organisasjonen selv fra utenforstående infiltratører.
Det skriver New York Times.
Dessuten skal det jobbes med å digitalisere og komprimere C.I.A.s enorme arkiver og modernisere datasystemene i organisasjonen.
Den amerikanske etterretningsorganisasjonens utgave av Q er en tidligere programvareekspert fra Silicon Valley som har drevet sitt eget dataspill-selskap (Microprose) som han solgte i fjor. Oppkjøperen var leketøysprodusenten Hasbro der C.I.A.s Q, Gilman Louie, jobbet som sjef for online-gruppen av utviklere
Nå blir han sjef for åtte ansatte ved et kontor i Washington og har planer om et avdelingskontor på motsatt kyst i Silicon Valley. Ifølge Louie er hensikten med selskapet er å flytte informasjonsteknologi kjappere til organisasjonen enn det den tradisjonelle byråkratiprosessen tillater.
Virksomheten til In-Q-It skal, i motsetning til det meste av det C.I.A. ellers driver med, foregå i full offentlighet. Ikke noe skal være hemmeligstemplet, blant annet når det gjelder finansiering. Den amerikanske Kongressen har delt ut 28 millioner dollar i arbeidet med å få i gang selskapet.
