La oss først presentere aktørene. For ti år siden var DR-DOS fra Digital Research en meget sterk utfordrer til MS-DOS fra Microsoft. DR-DOS hadde enklere oppsett, bedre minnehåndtering og en rekke andre egenskaper som appellerte til både brukere og PC-leverandører, og var ellers fullt ut kompatibelt med Microsofts system. Novell var nærmest enerådende i operativsystem for lokalnett, og så i DR-DOS en anledning til å få et innpass på klientnivået. Selskapet som da fortsatt var ledet av dets gründer Ray Noorda, kjøpte også WordPerfect, ikke først og fremst på grunn av tekstbehandleren, men på grunn av WordPerfect Office - det første PC-produktet med betegnelsen Office - som var både et skallprogram for klienten, og et omfattende nettsystem med kalender, elektronisk post og gruppevare.
Fra Microsofts side var dette et skremmende perspektiv. Det var en reell fare for å miste grepet om PC-leverandørene, og dette ville spolert sjansene for å få dem med på overgangen til det grafiske brukergrensesnittet Windows, grunnlaget for Microsofts strategi.
Novell satset med andre ord på funksjonalitet i nettverket og et enkelt tegnbasert brukergrensesnitt, mens Microsoft satset på det grafiske brukergrensesnittet.
Det tok ikke lang tid før det allmenne inntrykket var at DR-DOS var inkompatibelt med Windows, eller raskt kunne bli det, og ingen PC-leverandør var lenger villig til å forhåndsinstallere systemet.
Caldera er selskapet som Novell-gründer Ray Noorda grunnla da han forlot Novell. Han overtok rettighetene til DR-DOS i 1996, og satte straks i gang en juridisk prosess mot Microsoft. Skrivet som nå er offentliggjort, er en forberedelse til rettssaken som endelig kommer opp i januar. I dag er Caldera sterkt engasjert i Linux. DR-DOS lever videre som et system for Intel-baserte kasseapparater og liknende "spesial-PC-er".
Novell lempet WordPerfects enbrukerapplikasjoner over til Corel, men beholdt gruppevaren som i dag er blant selskapets viktigste produkter.
Det Caldera forteller i sitt 188 sider skriv, basert på 1,5 millioner sider med dokumenter som Microsoft fikk rettens kjennelse til å forsegle, er hva som skjedde i kulissene som fikk PC-leverandørene til å danse etter Microsofts pipe.
Skrivet tegner en Bill Gates som er besatt av tanken på hvordan utnytte eller skape inkompatibiliteter mellom MS-DOS og DR-DOS. Da Windows 3.1 skulle lanseres, diskuterte Microsoft-ledelsen hvorvidt de skulle legge kode i Windows som utløste bestemte feilmeldinger dersom PC-en ble kjørt under DR-DOS i stedet for MS-DOS. Hittil hemmeligholdt e-post fra Microsofts arkiv viser ifølge Caldera til og med at man diskuterte hvordan feilmeldingen skulle formuleres for å sikre at kunden byttet ut DR-DOS med MS-DOS. Opplegget ble prøvd i betaversjoner av Windows 3.1, men ikke i kommersielle versjoner.
Bakgrunnen for dette var Bill Gates' oppfatning av hvordan DR-DOS ødela for Microsofts inntektsgrunnlag. Caldera-skrivet siterer en e-post fra august 1989 der Gates antar at MS-DOS-lisensen kunne vært priset 30 til 40 prosent høyere "dersom systemet ikke hadde vært klonet".
Samtidig klekket Microsoft ut prinsippet der PC-leverandører som tegnet en lisensavtale for MS-DOS, måtte gå med på at lisensavgiften skulle beregnes per maskin - uavhengig av om MS-DOS var installert på maskinen eller ikke. De fikk fortsatt selge DR-DOS-maskiner, men på disse maskinene hvilte det likevel en dobbel lisensavgift - én for MS-DOS og én for DR-DOS. Alternativet var å betale en langt høyere lisensavgift på MS-DOS, gjerne det dobbelte, ifølge materialet som Caldera siterer fra.
I sin aggressive markedsføring av MS-DOS spilte Microsoft aktivt på frykten for nåværende eller framtidig inkompatibilitet, heter det. Denne frykten ble holdt i live ved stadige forvarsler om framtidige produkter som ofte viste seg å være uten substans, såkalt dampvare eller "vaporware". Utviklere ble spesielt advart mot DR-DOS.
_logo.svg.png){kind=logo}
Ytterligere press ble lagt på PC-leverandørene for å bunte MS-DOS med Windows. De ble altså stilt overfor alternativet mellom en straffeavgift på DR-DOS-maskiner uten Windows, og en gunstig pris på maskiner med MS-DOS og Windows.
Novell, som antakelig hadde nok ressurser til å avverge inkompatibilitet mellom DR-DOS og Windows, fikk ikke tilgang til beta-versjoner av Chicago, etterfølgeren til Windows 3.1 som siden fikk betegnelsen Windows 95. Caldera viser også til materiale som tyder på at uavhengige utviklere måtte forplikte seg til å ikke gi tilbakemeldinger til Novell i en periode på tre år, som betingelse for å være med på betatestingen av Chicago.
En talsperson for Microsoft, Jim Cullinan, avviser hele skrivet som 188 sider med oppspinn.
- Dette er Calderas forsøk på å skrive hele programvareindustriens historie. Det er én mann, Ray Noorda, som prøver å gi Microsoft skylden for sitt eget selskaps forretningsavgjørelser. Det er skamløs bruk av sitater og utdrag dratt ut av sin sammenheng for å underbygge en svært dårlig sak.
Microsoft legger til at forholdene rundt DR-DOS er tidligere etterforsket av både justisdepartementet og konkurransemyndighetene (Federal Trade Commission, FTC). Denne etterforskningen tok for seg de samme påstandene som dem Caldera fremmer i sitt nye skriv, og konkluderte med at beskyldningene måtte avvises, sier Microsoft.
