Poenget med omleggingen er at maskiner gjøres klargjøres allerede på fabrikken etter kjøperens spesifikasjoner, slik at verken distributør eller forhandler skal behøve å ta maskinen ut av kartongen før den kan leveres til kunden. Compaq ønsker å gjøre dette samtidig med at kunden får flere valgmuligheter enn man har i dag.
- Da snakker vi også om å åpne for valg der tredjeparts maskinvare og programvare fra andre leverandører enn Microsoft kan bli en del av det totale tilbudet, sier Rydningen.
Den avtroppende sjefen understreker at omleggingen skjer trinnvis, og at slike utvidede valgmuligheter ikke vil være aktuelle før et stykke ut i 1999. Et annet forhold er at valgmulighetene vil avhenge av den reelle etterspørselen.
- Compaq har som prinsipp at standardvalget skal være den nyeste utgaven av det mest populære operativsystemet, det vil si Windows. Det innebærer at vi om få uker vil standardisere på Windows 98. Vår erfaring er at dette er tilfredsstillende i over 95 prosent av leveransene.
Rydningen forteller at de fleste forespørslene om alternative operativsystemer, gjelder tidligere varianter av det Microsoft tilbyr. Dette er særlig aktuelt når Microsoft nettopp har lansert et nytt system for klienter, mens kunden krever en eldre utgave fordi man ikke vil at nye maskiner skal opereres under et annet system enn det som er standard i organisasjonen. Noen ville ikke blande Windows 3 og Windows 95, men heller velge et gunstig tidspunkt for en koordinert oppgradering. Derfor kom det bestillinger på Windows 3 etter innføringen av Windows 95, og Rydninger venter at Compaq vil måtte levere PC-er med Windows 95 en god stund framover.
- Vi får praktisk talt ingen henvendelser om andre systemer. OS/2 er svært lite utbredt. De som skal ha det, ordner seg gjennom den lokale forhandleren. Hva som skjer med Windows-lisensen er da avhengig av kunden. Noen leverer den tilbake, andre kan ha forskjellige grunner til å beholde den, for eksempel hvis de ønsker en "dual boot"-løsning.
En av årsakene til at Compaq legger om fra dette systemet, er en forventning om at brukere vil ønske mer valgfrihet. Omleggingen griper direkte inn i kritiske forretningsprosesser, og må følge gjennomføres trinnvis over halvannet til to år. Hva slags valg brukerne konkret vil ønske på det tidspunktet, er ikke så lett å fastslå i dag. Det som teller er å bygge opp et apparat som er tilrettelagt for raske endringer i etterspørsel.
Dette avspeiler en situasjon der tilhengerne av alternative systemer er i ferd med å vinne slaget om retten til å velge noe annet enn Microsoft. Det de må få inn i debatten i noe større grad, er hvilke fordeler brukeren kan ha av å velge alternativt.
