En digi.no-leser skulle sjekke lisensen for bruk av åpne data i Brønnøysundregistrene.
Datasettene tilbys i åpne APIer som støtter enkeltoppslag, sammensatte søk og nedlasting av komplette datasett.
NLOD
Datasettene følger Norsk lisens for åpne data (NLOD). Naturlig nok ønsket leseren å sette seg inn i vilkårene for lisensen før han tok APIene i bruk, og klikket seg videre inn i lisensvilkårene.
_logo.svg.png){kind=logo}
Da havnet han på Difis nettsider. I punkt nummer åtte kunne han lese følgende:
«Informasjonen oppdateres normalt minst en gang i måneden. Vi har planlagt at informasjonen skal være tilgjengelig frem til 27. mai 2664. Vi har normalt en oppetid på 99 % målt i minutter per kalendermåned.»
Evigvarende lisens?
– Dette må vel en av de mest langsiktige offentlige planer i Norge, om en ser bort fra evigvarende lisenser. Her har noen altså planlagt at data skal være åpne lenge etter deres tipp-tipp-tipp-tipp-oldebarns død og lengre frem, skriver leseren i en epost til digi.no.
Han ønsker ikke å stå frem med navn, men utdyper gjerne sin bekymring over telefon:
– Jeg håper at dette er en skrivefeil, men om det ikke er det er dette noe våre barnebarn kommer til å slite med i fremtiden. Det kan være svært utfordrende å ta vare på denne type data så langt frem i tid, om det ikke legges en skikkelig plan for det, sier han.
Informasjonsdirektøren måtte le
Når digi.no tar kontakt med informasjonsdirektør Onar Anestad i Difi og forteller ham om den noe spesielle lisensen, begynner han å le.
Han lover at en ekspert på Difis lisenser skal ta kontakt, og etter noen timer ringer Øystein Åsnes opp igjen.
Han jobber som seniorrådgiver i seksjon for informasjonssikkerhet og datadeling i det statlige organet som utvikler datasystemer for offentlig sektor.
Ikke en skrivefeil
Ifølge Åsnes er ikke årstallet 2664 en skrivefeil, men bare et eksempel på hvordan datalisensen kan se ut.
– Er det ikke litt banalt å bruke årstallet 2664 som et eksempel i en lisens som direktelinkes fra blant annet Brønnøysundregistrene, Åsnes?
– Lisensteksten inneholder noen utdypende kommentarer om hvordan den juridiske teksten skal forstås, og hvordan virksomhetene eventuelt kan supplere med egne vilkår. Eksempelet det refereres til her, gjelder altså hvordan offentlige virksomheter kan gi supplerende garantier om tilgjengelighet.
– Difi oppforder selvsagt offentlig virksomheter til å etablere langsiktige løsninger når de tilbyr åpne data gjennom APIer, men vi mener selvsagt ikke at de skal garantere tilgjengelighet til år 2664, forklarer han.
Bestemmer selv hvor lenge
Ifølge seniorrådgiveren er det virksomhetene som tilbyr APIene som selv velger hvordan vilkårene skal utformes.
Naturlig nok bestemmer de altså selv hvor lenge dataene skal lagres.
– Norsk lisens for offentlige data er en lisens offentlig sektor bruker når de skal gjøre sine datasett og tekniske grensesnitt tilgjengelig for sivilsamfunn og næringsliv. Lisensen er en standardavtale, men disse vilkårene kan altså utvides til å omfatte garantier om tilgjengelighet og datakvalitet.
(artikkelen fortsetter under)
– Med en NLOD-lisens kan alle bruke disse APIene som grunnlag for en tjeneste eller prosess. Brukerne trenger ikke be om tillatelse eller inngå avtale med tilbyder, sier han.
NLOD er ikke en SLA
Åsnes mener at man kan se på NLOD som en databaselisens uten garantier knyttet til tilgjengelighet eller datakvalitet.
Han sier at det ikke er det samme Service level agreement (SLA) som for eksempel Digiplex inngår med Statens Vegvesen når de blir enige om en driftsavtale.
– NLOD er altså bare en standardavtale for bruk av informasjonen i databasen eller datafilen. Dersom datatilbyderen i tillegg ønsker å gi en generell garanti knyttet til tilgjengelighet og datakvalitet kan altså NLOD utvides til også omfatte dette, konstaterer han.
