SN kommune ble lansert mandag med det formål å bli en inngangsport til Internett for kommune-Norge. Kommunenes Sentralforbund (KS) har allerede sitt eget tilbud til Internettbrukere, Kommunenes Informasjonstjener (KI) . Også A-pressen har sine planer for Internett-satsing i kommunene.
- Fordi det er så få i kommune-Norge som er knyttet til Internett, er det heller ikke særlig konkurranse om kommunene nå, sier administrerende direktør i Kommunal Rapport, Misha Reisel til digi:tele. Han mener imidlertid at det vil det skje en revolusjon i kommune-Norge i de neste tre årene. I løpet av den tiden vil vi nok finne de aller fleste kommunene i Norge på Internett, og da blir det mye mer attraktivt å tilby tjenester som kommunene kan benytte seg av.
Reisel mener derfor ikke at SN kommune konkurerer med KI i dag. - Vår tjeneste er dessuten myntet nesten like mye på alle som er interessert i norske kommuner og enn så lenge ikke mot kommunene. Vi kommer til å utvikle denne tjeneste videre.
Datatilsynet har ennå ikke tillatt kommunene å knytte sine nettverk opp til Internett, og så lenge kommunene ikke får gjort dette, vil tilgangen til Internett bli begrenset til dem som etablerer egne frittstående datamaskiner med internett-tilknytning.
SN Kommune fra IBM-eide Norsk Informasjonsteknologi (NIT) og Schibsted Nett etableres for å gi kommuneansatte et sted å lete når de trenger informasjon i løpet av en arbeidsdag.
- Vårt mål er at kommuneansatte gjennom denne tjenesten skal finne vesentlig offentlig informasjon på ett og samme sted, sier direktør Knut Falchenberg i Scibsted Nett. På SN kommune finnes i dag både gratis-tjenester og abonnementstjenester. Denne tjenesten er den første helhetlige tjenesten skreddersydd for norske kommuner, sier han.
Misha Reisel i Kommunenes Sentralforbund sier at det i dag er 10-15 kommuner som har startet med ulike prøver på Internett, mens omtrent like mange tenker på hvordan en skal gjøre tingene på Internett. Reisel tipper at mye vil skje i forbindelse med kommunenes Internett-satsing i 1997-98. Statens og fylkenes ulike tjenester på Internett utgjør et slags forbilde for kommunenes egne forsøk.
- Det blir først når mange av kommunene er på Internett at det blir et skikkelig marked å forholde seg til, og da vil nok konkurransen hardne til om hvem som får kommunene som kunder, sier Reisel. Problemet nå er at dette er noe helt nytt som kommuneansatte må forholde seg til.
- At pengene finnes, ser man ved at norske kommuner bruker 4 milliarder kroner på IT-sektoren hvert år. Derfor er ikke økonomi noe problem, mener Reisel. Kompetansen er heller ikke noe stort problem. Forståelsen er derimot et problem. Når en innbygger kan søke om byggeløyve på Internett og få svar samme vei i løpet av få dager, vil nok både saksbehandlere og folk flest få øynene opp for Internett. Vi kan spare mye tid og penger på denne måten, avslutter Reisel.
