Tidligere IT-direktør Espen Holm mener Norge ikke har fokusert godt nok på en tysk undersøkelse som i fjor ble omtalt i Der Spiegel og som hevdet at man blir dummere, jo mer tid man bruker foran PC-en.
Holm hevder til Aftenposten at skolene må betale enorme summer til noe som fører til lavere læringseffekt. Og det er lærerne som taper i kampen om oppmerksomheten i klasserommene, mener han.
Daglig leder i Skolelinux Drift, Halvor Dahl, kjenner undersøkelsen, og mener den ikke på noen måter avdekker at det er digitale hjelpemidler i seg selv, men tvert i mot lærerne som er årsaken til lavere læringseffekt.
– Det finnes mange lærere, og da spesielt eldre, som ikke har fått nok opplæring og er redde for å bruke IT. Disse klarer ikke å formidle godt nok den digitale nytteverdien, og elever kan ende opp med å sitte og spille spill i stedet for å bruke PC-en til pedagogiske formål, sier Dahl til digi.no.
Skolelinux er i dag brukt mellom 200 til 250 skoler i Norge. Selve programvaren er gratis og kan fritt lastes ned, mens det koster skolene 75 kroner per arbeidsstasjon å drifte per måned.
Dahl frykter at med lærere som ikke kjenner godt nok til PC-ens bruksområder, kan den fort blir misbrukt til andre formål av elevene.
– Det hjelper ikke hvor mye bra programmer eller bredbåndshastighet skolene har, hvis PC-ene ikke brukes slik de skal, sier han til digi.no.
Lærerne kan fort bli sinker, slik at PC-er enten bli stående eller bare brukes til spill og annen underholdning.
En annen flaskehals er manglende interesse fra lærerbokforlagene til å utgi PC-baserte lærerbøker.
– Det er mer penger på å selge papirbaserte lærerbøker, og det er lite utvalg av digitale lærerbøker, sier Dahl.
Men like fullt har Skolelinux nå bredt seg ut også i utlandet.
Dahl forteller at Skolelinux, som er et norsk initiativ, har fått stor utbredelse i både Tyskland, Frankrike og Spania.
– Vi koordinerer utviklingen av Skolelinux på tvers av landegrensene, og merker en enorm interesse og vekst i disse landene, forteller han.
Espen Holm er for øvrig kjent for sitt tiårige korstog mot informasjonsteknologi, etter en lang karriere som fokusert IT-ekspert uten andre interesser enn faget. I 1996 utga han boka Intelligente idioter der han uttrykker sin omvending fra helfrelst på IT til det stikk motsatte. Utspillet i dagens Aftenposten er for øvrig en tro kopi av et tilsvarende utspill 22. juni 2004: IT i skolen er bortkastet.
