Databrukere bør trene som toppidrettsutøvere

Du som jobber mye på datamaskin, må begynne å tenke som idrettsfolk og trene opp muskulaturen i forbindelse med jobben. Det mener eksperter på datanakke og musesyke som digitoday.no har snakket med.

Terje Halvorsen har jobbet ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI), siden 1994. Han har i lang tid kunnet observere hvordan belastningsskader øker i takt med effektivisering, stort arbeidspress og statisk jobbing på arbeidsplassene rundt omkring i Norge.

Spesielt dataprogrammerere, sekretærer og regnskapsfolk står høyt på kundelisten. Disse arbeidstakerne driver med ekstremt mye statisk repetisjonsarbeid og er dem som klager over størst smerter i forbindelse med datajobbing.

- Det er klart at folk som skriver hele dagen uten å lette på baken og heller sender en mail i stedet for å gå til naboen, får problemer over tid, mener han.

Han sier at de ser den største økningen blant overarbeidete dataprogrammerere.

- De er som regel unge, har stor arbeidskapasitet med 12-14 timers dager og får ikke tid til å trene i det hele tatt. Ofte headhuntes de rett fra skolen og får tilgang til en karriere hvor det er mye penger involvert. Det er klart det er fristende, sier Halvorsen og mener at sammenhengen mellom stress og utbrenthet i forhold til datanakke og musesyke er åpenbar.

- Når du sitter der med et programmeringsprosjekt som må være ferdig i neste uke, er det et dårlig signal å melde fra til sjefen at kroppen streiker.

Det sier Tom Skjønnhaug, en av Norges største eksperter på musesyke og datanakke. Han har jobbet med belastningsskader siden 80-tallet og driver i dag Muskel & Ledd Konsulentene hvor han er ute i felten hos medieselskaper som for eksempel P4 og TV 2 for å veilede de ansatte.


- Da jeg startet i denne jobben, var det pasientene som kom til meg. Nå er vi hele tiden ute hos bedriftene for veilede og ikke minst drive forebyggende arbeid. Hos mange kunder er vi opptil fem ganger i løpet av ett år for å følge opp, sier Skjønnhaug.

Han har sett utviklingen fra den gang ryggplager var dominerende til i dag, hvor nakker og armer er mest utsatt.

Både Skjønnhaug og Halvorsen er skjønt enige om at ansatte som jobber fem dager i uken og mer enn åtte timer om dagen, er like mye utsatt for skader som toppidrettsutøvere.

- Muskulaturen er avhengig av variasjon, sirkulasjon og hvile innimellom, sier Halvorsen. Den tåler belastninger kun opptil en viss grense, derfor er det ekstremt viktig med pauser, sier Halvorsen.

På spørsmål om det dermed er færre røykere enn ikke-røykere han har som kunder, humrer Halvorsen: "Jeg var redd det spørsmålet skulle dukke opp".

- Jeg er helt overbevist at den eneste måten å få til forbedringer, er å tvinge de ansatte opp fra kontorstolen. På alle arbeidsplasser bør det legges til rette for dette, og pausene bør være fem til ti minutter for hver time man jobber.

Halvorsen mener du bør bruke i hvert fall en halv time om dagen på å gjøre noe annet enn å sitte stille. Dermed blir arbeidsdagen din mer effektiv, ikke mindre. Kombinasjonen med trening, enten hjemme eller på arbeidsplassen, vil gjøre at du tåler større arbeidspress, mener Halvorsen.

Dessuten vil hele bedriften tjene på at sykefraværet går ned.

Tom Skjønnhaug er overbevist om at disse faktorene kommer til å bli like attraktive som lønn og fritid når organisasjonene skal forhandle frem frynsegoder.

- Vi ser allerede nå en sterk økning i bedrifter som ønsker massasje og annen behandling i arbeidstiden, sier han.

- Det som ikke alle vet, er at arbeidsgiver har en plikt til å tilrettelegge arbeidsforholdene på arbeidsplassen for sine ansatte. Det er lovbestemt, sier Skjønnhaug. Dette innebærer at du har krav på en god kontorstol, skikkelig armlenestøtte og tastaturtilpasninger i forbindelse med PC-arbeid.

Men Skjønnhaug presiserer at det nesten aldri holder med en justering av sittestilling og armstøtte.

- Det dreier seg først og fremst om avslapningsteknikker. Folk må stresse ned og komme tidlig til behandling. Når vi er ute på arbeidsplassen og trykker på de mest utsatte stedene på folk, oppdager vi svært ofte at det er mange som er i faresonen uten at de vet det selv, sier han. Skjønnhaug sier også det er de flinkeste i jobben som oftest rammes av plagene.

Både Skjønnhaug og Halvorsen mener at den pedagogiske jobben de gjør, kanskje er den viktigste:
Bevisstgjøringen innebærer at folk kan komme til behandling før det blir et alvorlig problem.



Til toppen