Digitalisering

Dataforeningen: – Dagens lover gjør det umulig å gjennomføre Astrups digitaliseringsstrategi

Skatterapportering per post og bøter ved manglende printer er blant eksemplene på hva ministeren må rydde opp i før digitaliseringsstrategien for Norge kan gjennomføres.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) har flere juridiske utfordringer å løse før han kan gjennomføre regjeringens digitaliseringsstrategi frem mot 2025. Det skriver en ekspertgruppe fra Norstella og Den norske dataforening i en fersk rapport som ministeren nå har fått på bordet.
Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) har flere juridiske utfordringer å løse før han kan gjennomføre regjeringens digitaliseringsstrategi frem mot 2025. Det skriver en ekspertgruppe fra Norstella og Den norske dataforening i en fersk rapport som ministeren nå har fått på bordet. (Foto: Heidi Sævold/DND)
EKSTRA

Skatterapportering per post og bøter ved manglende printer er blant eksemplene på hva ministeren må rydde opp i før digitaliseringsstrategien for Norge kan gjennomføres.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I juni la digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) frem digitaliseringstrategien for norsk offentlig sektor frem mot 2025.

En fersk rapport fra Norstella og Den norske dataforening (DND) viser at lovgrunnlaget trenger en rekke tilpasninger før strategien kan realiseres.

Ifølge rapporten snakkes det allerede mye om at lovverket er til hinder for digitalisering. Dette skal også være bakgrunnen for at digitaliseringsminiseter Nikolai Astrup i september utfordret DND om å komme opp med konkrete eksempler på slike juridiske hindre.

Overordnede mål i digitaliseringsstrategien for 2025:

  • Flere oppgaver skal løses digitalt, og som sammenhengende digitale tjeneser.

  • Alle innbyggere, næringsdrivende og frivillige organisasjoner som har evne til et, kommuniserer digitalt med offentlig sektor.

  • Offentlig sektor utnytter potensialet i deling og bruk av data til å lage brukervennlige tjenester, og for å bidra til verdiskapning for næringslivet.

  • Kommunale og statlige virksomheter bygger sine tjenester med utgangspunkt i ett felles digitalt økosystem for samhandling, og henter gevinster fra digitalisering på en systematisert måte.

Kilde: Regjeringen.no

På en måned har DND og Norstella satt sammen en ekspertgruppe som på frivillig basis har produsert og overlevert en rapport til ministeren: «Et veikart for å opprydding i paragrafjungelen som bremser digitaliseringen av Norge».

Rot rundt GDPR

Rapporten skal primært være ført til pennen av Norstellas nestleder Trygve Skibeli med støtte fra Arve Føyen, advokat og leder av dataforeningens IT-politiske råd.

Ifølge Føyen er taushetsplikt et større hinder enn GDPR. Han mener taushetsregler bør utformes mer smidig slik at de ikke blir til hinder for datadeling.

Ifølge rapporten er også mange av digitaliseringsbremsene opplevde hindre som ikke er forankret i lover og regler. Dette fordi mange dropper digitaliseringsinitiativ i frykt for å bryte GDPR.

Det beror ifølge advokaten på manglende forståelse av regelverket. Han understreker at man kan kan gjøre mer enn man ofte tror, og mener regjeringens forslag om å etablere et eget ressurssenter for deling av data er et viktig initiativ.

Forbud mot digital signatur

I den nye digitaliseringsstrategien står blant annet såkalte livshendelser sentralt, for eksempel å få barn, miste og finne jobb, være ny i Norge, dødsfall eller etablering av nye virksomheter, som alle utløser ulike rettigheter og tilbud.

Ifølge advokat Arve Føyen finnes det forbausende mange lover som fremdeles stiller krav om papirdokumenter og underskrift på fysisk papir. 

Les også

For privatpersoner gjelder dette blant annet vergemål, ekteskap og testamenter. Ingen av disse avtalene tillater digital signatur i dag, på tross av at det vill vært smidigere for alle parter, og samtidig beviselig gir en større trygghet for ekthet enn fysiske signaturer, sier Føyen til dataforeningen.

Ekspertgruppen peker også på at det finnes uoverensstemmelser mellom regelverk og praksis på dette området, og at regelverket derfor må oppdateres. For eksempel står det i arbeidsmiljøloven og gjeldende praksis når det kommer til oppsigelse av arbeidsforhold. Ifølge loven skal oppsigelser av arbeidsforhold skje skriftlig, mens en dom fra Lagmannsretten i 2017 aksepterte at levering av oppsigelse på e-post må anses som «en tilfredsstillende, alternativ måte til personlig overlevering og rekommandert brev».

Ekspertgruppen mener at det nå bør ligge til rette for økt bruk av de ressursene som finnes for digital identifisering og signatur, selv om disse ikke er feilfrie. Rapporten påpeker at den stadig økende graden av digital kommunikasjon mellom brukerne og forvaltningen virker risikodempende, og dessuten vil øke oppdagelsesrisikoen ved misbruk.

Kunstig intelligens i helsesektoren

Ekspertgruppen rapporterer både om spesifikke eksempler på hindringer i lovverket, og om mer generelle utfordringer. Ekspertgruppen viser blant annet til det sterke drivet for at data bare skal lagres én gang og deles på tvers av offentlige virksomheter og mellom offentlig og privat sektor.

Blant annet påpekes begrensningene i bruk av data til andre formål enn det opprinnelige, og at dette begrenser bruk av data i forskning i helsesektoren: For å ta i bruk kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren vil det ifølge rapporten være behov for å «bruke opplysninger om meg for å behandle deg». Dagens regelverk åpner ikke for dette fordi helseopplysningene samlet inn i helsetjenesten er taushetsbelagte.

For å utvikle kunstig intelligens i dag må det enten baseres på samtykke og dispensasjoner fra taushetsplikten, noe som ifølge rapporten kan gi skjevheter i datagrunnlaget og dessuten vil være tidkrevende. 

Data til utlandet, foreldreansvar og selvkjørende biler

Av andre eksempler på hva digitaliseringsministeren med rapporten nå har fått på bordet, er føring av data (arkivmateriale) fra Norge og ut av landet. Dette er etter dagens lovverk ikke tillatt uten et særskilt samtykke fra Riksarkivaren, med mindre det er snakk om en nødvendig del av den forvaltningmessige eller rettslige bruken av dokumentene. Ifølge rapporten er det blitt etterspurt endringer i denne loven, og lagt frem en rapport fra Arkivutvalget, som ifølge rapporten er et steg i riktig retning.

«Riksarkivaren har ført en restriktiv tilnærming til slike dispensasjoner. Det bør vurderes krav til sikkerhet, tilgjengelighet og kontrollerbarhet uavhengig av dataens lokasjon», fastslår rapporten.

Rapporten påpeker også svakheter knyttet til mangelfull registrering av foreldreansvar i folkeregisteret, for eksempel i tilfeller der barn overføres til barnevernet eller for barn som innvandrer til Norge.

Ekspertgruppen mener i tillegg at det er behov for tilpasninger av Vegtrafikklovens begrensede mulighet for bruk og utprøving av selvkjørende kjøretøy.

Bot ved manglende printer

Rapporten viser også til problemer i lovverket med digitalisering av utadrettede virksomheter. Blant annet påpeker ekspertgruppen at etablering at brukthandelbutikker må skje på papir.

Les også

Det stilles også fortsatt krav om at personallister innen servering, frisører og bilpleie skal kunne skrives på papir, med bot for de som ikke har skriver tilgjengelig. I tillegg stilles det krav om oppbevaring av papirkopier av persondokumentasjon som pass eller lignende, heter det i rapporten.

Konsertarrangører må skatterapportere to ganger og per post

Det stilles krav om bruk av kontanter i stedet for mulighet til å gå til elektronisk betaling, eller eventuelt utvikling av digital valuta som kan brukes uten å kunne spores.

Det er store utfordringer med deling av informasjon etatene imellom - i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og useriøsitet.

Skatterapportering i kulturlivet, der konsertarrangører må betale 15 prosent skatt av honorar til utenlandske artister som spiller i Norge er ifølge rapporten overmodent for forenkling og bør erstattes av en digital løsning.

I dag må konsertarrangører først sende inn ett skjema per post til Utenlandsskattekontoret og Stavanger, før Sentralskatekontoret for utenlandssaker sender ut et nytt skjema («oppgjørsblankett») med betalingsinformasjon til arrangøren, som igjen må sende dette inn per post.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen