Et budsjett preget av kompromissvilje og gode ønsker, men altfor liten gjennomføringskraft. Det er Dataforeningens oppsummering av statsbudsjettet. Resten av pressemeldingen følger uavkortet:
- Dette er tannløst, og setter ikke akkurat fart i IT-Norge, sier Dataforeningens leder Truls P. Berg. – Tvert imot, vi er på mange områder i revers.
Dataforeningen er særlig opptatt av områdene IT-politikk, forskning, innovasjon og nyskapning, IT i skolen, bredbåndsutviklingen og kompetanseforvitring som følge av den voksende arbeidsledigheten blant IT-folk.
IT-politikk
Regjeringen signaliserer særlig sterk satsing på bredbånd, infrastrukturen i Norge, elektronisk autentisering, og elektronisk innhold.
Dette er signaler som er i tråd med Dataforeningens syn, men foreningen ser heller ikke i årets budsjett noen signaler om en samordnet offensiv og ambisiøs IT-politikk som kan bringe Norge opp i verdenstoppen.
Innovasjon og nyskapning
Dataforeningen og den norske kunnskapsindustrien har store forventninger til den nye enheten for innovasjon og internasjonalisering – sammensatt av SND, Eksportrådet og Turistrådet. Det synes ikke som om satsningsviljen er betydelig skjerpet hva gjelder satsing på innovasjon.
- I praksis er det ingen økning av innsatsen på dette området, kun en omorganisering og flytting av midler, sier Berg.
Forskning
Regjeringen har som mål at norsk innsats innenfor forskning og utvikling (FoU) minst skal være på nivå med OECD-gjennomsnittet innen 2005.
I år øker de totale bevilgningene til forskning med 1,1 milliarder kroner, til 13,8 milliarder.
- Dette blir for som å pisse i havet, sier Truls Berg. – Mener vi alvor om å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå for forskning innen 2005 mangler vi fremdeles mange ganger så mye som årets økning. Vi kan ikke forvente at hele gapet fylles i løpet av ett år, men tiden løper raskt fram til 2005. Vi hadde forventet enda sterkere satsing, sier han.
IT i skolen
I fjor ble en erklært vilje til å satse på IKT i skolen fulgt opp av reduserte bevilgninger til IKT i lærerutdanningen og kompetanseutvikling innen IKT for lærere. Det samme skjer i år, slik at i praksis er bevilgningene til skolen redusert for andre år på rad.
Regjeringen viderefører satsingen på IT i norsk utdanning blant annet med Utdannings- og forskningsdepartementet sin nye satsing som har fått navnet Program for digital kompetanse. Programmet er femårig og vil vare frem til og med 2008. Programmet vil være en del av arbeidet med kvalitetsutvikling i utdanningssektoren og skal medvirke til varierte arbeidsformer, bedre motivasjon og økt læringsutbytte.
Visjonen for programmet er at et nyskapende og kvalitetsorientert utdanningssystem må sette digital kompetanse på dagsorden. Dette innebærer at alle lærende skal kunne beherske teknologien sikkert, fortrolig og kreativt for å utvikle de kunnskapene de trenger for å være fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet
- Dette er mange fine ord, sier Berg. – Men hvor er pengene? Vi har en gylden anledning til å satse langt mer på å utvikle nye digitale læremidler i skolen slik at norsk skole kan bli fremst i verden på bruk av IKT-støttet undervisning, sier han.
Berg påpeker blant annet den manglende forståelsen for rene driftskostnader til IT i skolen.
- Satsing på IT i skolen er for mye preget av skippertak. En fornuftig drift av IT i skolen, må regne med en driftskostnad for å holde liv i nettene, holde dem oppdatert og noenlunde moderne, på 2-3 milliarder i året.
Bredbånd
Det er en vekst i bevilgningene til Høykom, fra 51,5, til 71,5. Et nytt program under Høykom, kalt Høykom-distrikt, skal få 30 av de totalt 71,5 millioner kroner. Distriktsvinklingen er positiv, men Dataforeningen etterlyser likevel en sterkere satsning på bredbånd til skolen.
- Det er viktig å huske at bredbåndsmeldingen og dens hovedvekt på ADSL kun oppfyller behovene på kort sikt for skoler, sier Berg. - På lang sikt kreves det mye større båndbredde - 5-10 megabit. ADSL er ikke det avgjørende, utbygging av infrastruktur fra sentralene er viktigere.
- Det må ikke overlates til aktørene å gjøre hva de vil. Eksempelvis blir det bare tull når 14 nabokommuner i Nord-Norge med 3.000 innbyggere hver skal drive eget nett. Vi mener at det offentlige ved Samferdselsdepartementet, bør få ansvaret for at alle offentlige midler settes inn i henhold til overordnet nasjonal plan, sier han.
Det er også viktig å stimulere etterspørselen etter bredbåndsinfrastruktur ved å tilrettelegge innhold. Myndighetene har et spesielt ansvar for å tilrettelegge slikt innhold i sin kommunikasjon mot borgerne.
Arbeidsledigheten
Arbeidsmarkedstiltakene videreføres på tradisjonelt vis, med en dertil manglende satsning på den nye gruppen arbeidsledige – høyt kompetente og høyt utdannede folk i kunnskapsindustrien.
Dagpenger og jobbklubber er bra for mange grupper arbeidstakere, men lite tilpasset den voksende gruppen høyt utdannede arbeidsledige, representert eksempelvis gjennom Dataforeningens nettverk ”New Monday”.
- Det viktigste vi kan gjøre for denne gruppen, og som samtidig er en investering i "A/S Norges" fremtid, er å iverksette tiltak som sikrer at vi ivaretar og videreutvikler den kompetansen disse menneskene sitter på. Denne type kompetanse er ”ferskvare”, og brukes den ikke, forvitrer den raskt. Det er svært uheldig for Norge som nasjon dersom vi ikke greier å gjøre noe mer for å motvirke denne forvitringen, sier Berg.
