Selv om dagens datamaskiner er raske, er de svært lite intelligente. De må alltid bli fortalt nøyaktig hva de skal gjøre for å komme fram til rett svar. I praksis betyr dette at hver silisiumdel i en datamaskin må få beskjed om hvilke tilknytninger den skal gjøre med andre silisiumdeler. Dette er programmererens oppgave.
Nevronene i hjernen på alle dyr er i stand til å lage slike tilknytninger til andre nevroner på egenhånd. Derfor håper forskerne ved Georgia Institute of Technology at man skal kunne utnytte nevroner fra igler - intet mindre - til å bygge datamaskiner som i tillegg er raske og dessuten så fleksible at de selv kan finne ut hvordan problemer kan løses.
Årsaken til at det er igler som er leverer nevronene, er at iglenevroner er svært godt utforsket og at forskerne har god forståelse av hvordan disse fungerer.
Professor Bill Ditto som leder dette prosjektet, forteller til BBC News at med nevroner, trenger forskerne bare å lede datamaskinen mot svaret. Den finner da frem selv.
Ifølge BBC News er denne løsningen spesielt egnet for oppgaver som mønstergjenkjenning, for eksempel å kjenne igjen håndskrift. Dette krever i dag temmelig kraftige, konvensjonelle datamaskiner.
Nevronene legges i en petriskål og tilkobles mikroelektroder. Hver nevron har sin egen elektriske aktivitet og reagerer på sin egen måte til elektrisk stimulering. Ved hjelp av disse egenskapene kan hver nevron representere et nummer. Kalkulasjoner utføres så ved å koble sammen individuelle nevroner.
Foreløpig har forskerne kun forsøkt å addere tall, men det jobbes nå med å få til multiplikasjon også.
Målet med dette prosjektet er på lang sikt å benytte de biologiske datamaskinene i roboter. Dagens kraftigste datamaskiner er altfor store til at roboter kan ta dem med seg.
