Et nytt stort EU-prosjekt, Genomic Data Infrastructure (GDI), vil sikre bedre tilgjengelighet til humane genomiske og kliniske data på tvers av europeiske landegrenser på en sikker måte.
– Dette vil kunne ha stor betydning for utvikling av persontilpasset medisin fremover, sier professor Eivind Hovig ved Universitetet i Oslo.
Gjennom prosjektet vil forskere i Europa få tilgang til et datanettverk med mer enn én million humane genomsekvenser. Noe som på sikt vil kunne gi store fremskritt innen persontilpasset medisin, uten at det går på bekostning av personvernet.
– Nettverket er unikt, i den forstand at det er et distribuert og føderert nettverk, der de sensitive data ligger lokalt i hver enkelt node i nettverket, i stedet for sentralt. Det gjør det mulig å ta hensyn til de ulike lands lovreguleringer rundt sensitive data. Selv om GDPR gjelder i hele Europa, kan hvert enkelt land ha ulike tilleggslover som vanskeliggjør deling i et felles enhetlig system. Dette er etter det jeg vet det første distribuerte og sikre nettverket for sensitive genomdata, sier Hovig.
– Dette åpner nye muligheter for forståelse og behandling av sjeldne og vanlige sykdommer, og vil ha stor betydning for folkehelse, forskning og innovasjon i Europa, skriver Elixir, som koordinerer prosjektet i Europa, i en pressemelding.
Det ligger store muligheter i økt samarbeid
Elixir Norge har en viktig rolle når det gjelder den tekniske infrastrukturen som underbygger prosjektet. Det norske bidraget ledes av Hovig, som leder Oslo-noden av Elixir.
Ifølge Hovig er forskningsmiljøene klare til å ta i bruk nettverket.
– Vi ser en stor utvikling av nye behandlingsmåter. Dette drives frem av ny kunnskap om nye medisiner og molekylære mekanismer. Det gjør at hver pasient bør behandles mer individuelt. Dette øker behovet for å samarbeide på tvers av landegrenser, sier han.
_logo.svg.png){kind=logo}
Han peker på at det ligger et stort potensial i bruk av kunstig intelligens i kombinasjon med store datasett.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
