Venter tidobling i strømforbruk til datasentre

En fersk analyse fra Thema Consulting Group, bestilt av Norsk Datasenterindustri, gjør fremskrivninger i energiforbruket til datasentre frem mot 2050.

Innen 2040 vil det gå med 18 terawattimer (TWh) i året, mot 1,6 TWh i fjor. I 2050 vil energiforbruket øke til 23 TWh, heter det i rapporten.

Det er kunstig intelligens, storskala maskinlæring og utbredelsen av skybaserte tjenester som vil være de viktigste driverne. KI-trening krever store mengder kraft, mens skytjenester og strømming vil øke grunnlasten i strømforbruket.

Det er allerede reservert kapasitet tilsvarende et strømforbruk på 17 TWh årlig i Norge, mens ytterligere 27 TWh står i kapasitetskø. Dette setter ambisjonene som finnes i dag. Themas anslag på 23 TWh i 2050 er det som i rapporten beskrives som det realistiske scenarioet.

Rapporten legger til grunn at datasentrene i snitt vil bruke 70 prosent av sin maksimale kapasitet (kapasitetsfaktor) gjennom året, og tar hensyn til det i utregningene av faktisk strømforbruk i TWh i fremskrivningene.

– Vår analyse viser betydelig større vekst i datasentre enn andre aktører som Statnett og NVE, men så er også vår analyse den nyeste, sier Linnéa Filippa Bjørnstad, som la fram rapporten på et møte i Norsk Datasenterindustri mandag.

Nettkapasitet forblir flaskehals

Tilgang til nettkapasitet beskrives som den største flaskehalsen for datasenterprosjektene. Om de skal realiseres må ikke bare strømnettet forsterkes, men det må også bygges ny produksjon av fornybar energi.

Samtidig advarer rapporten om at kraftunderskudd kan bli et politisk betent tema, siden det vil øke strømprisen for industri og husholdninger. Vekst i datasenterindustrien er derfor betinget av at kraftproduksjonen bygges ut.

En ny rapport fra Bloomberg Intelligence peker på den samme problemstillingen. Den hevder at strømforbruket til datasentre i Norden kan firedobles innen 2032, og gjøre at strømprisen vil nærme seg europeisk nivå.

Ifølge Thema-rapporten vil veksten i strømforbruket til datasentre komme i tre faser: Frem til 2030 vil det skje en jevn opptrapping etter hvert som prosjekter som allerede har fått nettilknytning blir realisert.

På 2030-tallet får vi den mest ekspansive perioden. Ifølge rapporten er det det tiåret store deler av den allerede reserverte kapasiteten kobles opp.

Fra og med 2040 anslås det at veksten vil flate ut, og styres av tilgangen på ny kraftproduksjon.

Bjørnstad understreket at det er svært mange forutsetninger som påvirker analysene. Hun peker på at de forutsetter en sterk vekst i havvinds produksjon av kraft. Om enkelte av forutsetningene endrer seg, vil anslagene også endre seg.

Hevder Norge har særlig god posisjon

Det er ventet at Europa som helhet vil oppleve en nær 150 prosent økning i strømforbruket fra datasentre de neste ti årene. Her har Norge særlig god forutsetning for å ta en ledende rolle, siden vi har mye fornybar kraft, lave priser og klima som egner seg.

Det er Sør-Norge som i dag har flest datasentre, men det er stort potensial i Nord-Norge. Her er det mer ledig areal til å bygge store haller og lavere kraftpris. Fiberforbindelsene i sør er bedre, men i nord kan prosjekter som ikke har høye krav til latency (forsinkelse) realiseres.

Rapporten peker på at datasentre kan bli en ressurs for kraftsystemet, for eksempel ved å flytte forbruk til tider med overskudd eller levere reserver til nettet.

Det vil blant annet være forskjell i strømforbruk gjennom årstidene, som ifølge rapporten passer inn i strømbehovet i Norge. Kjølebehovet vil være størst om sommeren, når den generelle etterspørselen er lav, og lavest om vinteren når den generelle etterspørselen er høy.

Rapporten konkluderer med at Norge har sterke fortrinn, men at rammevilkår, nettkapasitet og ny produksjon blir avgjørende for om potensialet realiseres.