Høgskolen i Vestfold holder til på Bakkenteigen i Horten kommune. Dette bygget, hvor lærerutdanningen holder til, ble ferdigstilt i oktober 2010. (Bilde: Statsbygg, ved Bent Raanes og Sarah Cameron Sørensen)

Datatilsynet refser høyskole

– Problemet er kommunikasjon, ikke personvern, mener skolen.

Datatilsynet har sendt et brev til Høgskolen i Vestfold (HiVe), der de ber høyskolen legge om sine rutiner for publisering av studentarbeider, i personvernets navn: Høgskule må endre rutiner.

Datatilsynet har fått klager fra studenter som mener høyskolen ikke kan pålegge dem å publisere deler av arbeidet sitt på nett. Studentene sier de kjenner seg presset til å eksponere seg mer enn de ønsker.

Ved tilsvarende henvendelser fra studenter ved Høgskolen i Vestfold, i 2003, 2005 og 2007, har Datatilsynet bedt høyskolen endre praksis. Nå klager altså studentene igjen, og enda en gang får de medhold i Norges øverste myndighet innen personvern.

Juridisk rådgivar Eirin Lauvset i Datatiilsynet har denne kommentaren:

– Høgskulen i Vestfold ser ut til å meine at berre eksamensoppgåver, praksisarbeid og arbeid av følsam karakter er personopplysningar. Det er i så fall feil. Dersom det er mogeleg å knyte ein tekst eller ei oppgåve til studenten som har skrive den, definerast det som ei behandling av personopplysningar. All publisering av studentane sine arbeid og prestasjonar krev difor eit rettsleg grunnlag. Det vil for eksempel seie eit samtykke eller ein lovheimel.

Brevet fra Datatilsynet til høyskolen slår fast at skolen ikke har lovhjemmel for sin praksis. Følgelig må de satse på samtykke.

I stedet for å innhente samtykke som vilkår for publisering, går skolen motsatt vei. De krever at studentene må begrunne hvorfor de ikke ønsker å publisere arbeidet sitt.

Studentene oppfatter dette som press, noe Datatilsynet sier seg enig i.

I brevet presiserer Datatilsynet hva som ligger i lovens krav om at samtykke må være frivillig:

Når samtykke er hjemmelsgrunnlag for behandling av personopplysninger må samtykket tilfredsstille kravene i personopplysningsloven § 2 nr 7. Etter denne bestemmelsen er et samtykke «en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte om at han eller hun godtar behandling av opplysninger om seg selv».

I kravet til at samtykket skal være frivillig ligger det at det ikke må være avgitt under noen form for press fra den behandlingsansvarlige (HiVe) eller andre… Det er lite som tyder på at studentene blir gitt en reell valgmulighet til å la være å publisere. HiVe mener sågar at dette er en læreform som skolen er forpliktet til å tilby i henhold til rammeplaner m.v.

Etter å ha belært høyskolen om den juridiske forskjellen mellom tvang og samtykke, angriper Datatilsynet begrunnelsen for publiseringen: At den er en del av opplæringen i korrekt håndtering av nye medier.

Når det gjelder erfaring med etiske og personvernmessige dilemmaer ved bruk av ulike digitale verktøy og medier tror vi HiVe undervurderer sine studenter. Dagens studenter er av en årgang som har vært på Facebook og andre sosiale arenaer store deler av sin ungdom, og de får sannsynligvis trenet sin digitale dømmekraft vel så mye på fritiden som i undervisningstiden på HiVe.

Datatilsynet konkluderer slik: «(Det) er beklagelig at ikke ledelsen ved HiVe verdsetter at studentene har en ryggmarksrefleks for personvern, og tar den på alvor.»

Brevet er datert 19. april. Høyskolen kan klage innen tre uker etter å ha mottatt vedtaket. Det vil i praksis si innen utgangen av neste uke.

Til digi.no sier viserektor Anne Fængsrud ved Høgskolen i Vestfold at skolen ikke har klart å kommunisere godt nok med studentene. Det beklager hun. Hun ønsker ikke å kommentere brevet fra Datatilsynet, men understreker at studentene selvsagt ikke er tvunget til å publisere.

– Utgangspunktet for oss er at vi har studenter som skal bli lærere i grunnskolen, og at disse må få opplæring og øvelse i digital kompetanse og ferdigheter.

En del av opplæringen innen digital kompetanse gjøres gjennom Fronter, en utbredt plattform for læring og administrasjon i norsk skole.

– Vi mener at Fronter ikke er tilstrekkelig. Vi ønsker at kommende lærere skal kjenne til publiseringsverktøy for web. Til det har vi valgt Wordpress.

Poenget med Wordpress som øvingsverktøy er særlig å fremme digital dømmekraft.

– Å publisere noe i Wordpress innebærer at man må ta stilling til hvem som skal ha tilgang til dokumentet. Man kan legge ut ting som kun skal være til egen bruk, eller man kan velge å gjøre det tilgjengelig for hele klassen. Man kan også opprette egne grupper og bare publisere innenfor disse. Man kan i tillegg gjøre dokumentet åpent tilgjengelig for alle. En annen problemstilling som man må ta stilling til, er hvorvidt det man publiserer skal gjøres tilgjengelig for Google eller andre søketjenester på nettet.

Fængsrud mener det er påkrevet at studenter konfronteres med slike problemstillinger, knyttet til arbeider de selv har utført.

– Dette er blant våre pedagogiske utfordringer. Vi ønsker at studentene skal få erfaring med personlig bruk av publiseringsverktøy. Så må vi selv sørge for at våre rutiner er gode. Det er absolutt ikke vår hensikt å bryte personvernloven. Vi må selvfølgelig sørge for at vi holder oss innenfor lovverket.

I tillegg til å bedre kommunikasjonen rundt dette overfor studentene, sier Fængsrud at skolen nå vil justere standardinnstillingen på Wordpress slik at publiseringen er privat, det vil si at bare studenten selv har tilgang til dokumentet, med mindre man selv endrer denne standardinnstillingen. Man må altså selv gripe inn for at andre – en gruppe, klassen eller hele verden – skal kunne se dokumentet eller avdekke det gjennom en søketjeneste.

– Med denne endringen skal ikke noen kunne føle seg presset til å legge ut personlige opplysninger, sier Fængsrud. – Høgskoleledelsen har generelt innskjerpet retningslinjene, slik at grunnlaget for faglærernes kommunikasjon med studentene blir klarere. I den sammenheng har vi dialog med Datatilsynet.

Til toppen