Mot slutten av neste år vil de første UMTS-mobiltelefonene dukke opp. For tele- og IT-bransjen er den økte båndbredden - opptil 2 Mbit enkelte steder - være den største nyheten. Men mange brukere vil nok synes posisjoneringstjenestene er de nyttigste.
Riktignok er ikke standarden på plass, men når posisjoneringstjenestene kommer vil du få en serie nye muligheter. Tjenestene kan deles i tre: Den enkleste er muligheten for å spørre mobiltelefonen om veien til eksempel nærmeste jernvarebutikk. Du vil også kunne be om varsling hvis venner og familie dukker opp i nærheten av deg.
Men posisjonering åpner også for mer etisk problemfulle muligheter. Skal du la andre kunne spørre via sin mobil eller en Internett-side hvor du er? Skal du be om alarm hvis din barns mobil forlater området rundt skolen og hjemmet? Skal sjefer få beskjed dersom mobilen din har vært lengre borte fra jobben enn en time?
Alt dette er mulig fordi UMTS-telefoner i motsetning til GSM-telefoner alltid har kontakt med basestasjonen. digitoday.no spurte derfor Datatilsynet om hva de vil si ja og nei til.
Rådgiver Knut-Magnar Aanestad hos Datatilsynet forteller at han i disse dager ferdigbehandler konsesjonene teleselskapene har til å føre kunde- og bruksregister.
- De nye konsesjonene inkluderer muligheter for å bruke posisjonsdata og følger våre generelle regler. Teleselskapene kan bruke data om hvor brukere har vært til administrasjon og oppklaring av sikkerhetsbrudd. Alt annet skal avklares med bruker, forteller Aanestad til digitoday.no.
Teleselskapene må derfor innhente detaljerte godkjenninger fra sine brukere som trolig åpner for å skru av posisjonering når bruker vil. Men Datatilsynet gir ingen blankofullmakt og vil vurdere utviklingen.
- Vi kan gripe inn og regulerer hvis det dukker opp problemer, for eksempel hvis en arbeidsgiver tvinger ansatte til å la seg sjekke opp. Vi mener i utgangspunktet at arbeidsgivere ikke kan be ansatte undertegne kontrakter om slikt når de ansetter folk. Da blir ikke samtykket egentlig frivillig, påpeker Aanestad.
Datatilsynet har tidligere grepet inn ovenfor arbeidsgivere som har fått ansatte til å skrive under på kontrakter som lar bedriften overvåke de ansattes Internett-bruk. Dette er ikke lov og det er ikke mulighet til å inngå kontrakter som overkjører norsk lov.
