BEDRIFTSTEKNOLOGI

Datatilsynet står på sitt

- Datainspektionens avgjørelse om ikke å anke den svenske dommen som gir Telia tillatelse til å publisere telefonkatalogens Hvite sider på Internett gir ikke noen signaleffekt til Datatilsynet, sier seksjonssjef i Juridisk seksjon i Datatilsynet, Knut Kaspersen til digi.no.

Therese Werenskiold
9. feb. 1999 - 15:50

Datatilsynet forsvarer sin avgjørelse om krav til aktivt samtykke fra alle Telenors abonnenter for at Hvite sider skal kunne publiseres på nettet.

- Telenor har påklaget avgjørelsen, og saken er i disse dager på vei til Justisdepartementet, sier Kaspersen.

Han legger til at de ser på hva nabolandene gjør, men det viktigste for Datatilsynet er et forslag til ny lov, hvor passivt samtykke ikke engang er nevnt. Denne loven er en del av de nye EU-direktivene.

Lovteksten sier blant annet : "...en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra de registrerte...", og ifølge Kaspersen betyr dette at samtykke er synonymt med aktivt samtykke.

- Hovedintensjonen er å renske opp og kjøre enkeltindividene fram, slik at de får lov å bestemme selv hvilke registre de skal være oppført i, sier Kaspersen og legger til at dette selvfølgelig ikke gjelder strafferegisteret, men registre av mer kommersiell art.

Pressesekretær Louise Sjöström i Datainspektionen sier til digi.no at de ikke anket dommen fordi den i praksis var nesten lik Datainspektionens ønske om aktivt samtykke.

Når det gjelder Personuppgiftslagen (PUL) faller denne beslutningen utenfor, fordi Telias register var klart før loven trådte i kraft 24. oktober i fjor.

- Alt som var igang før den tid går inn under Dataloven (den norske personregisterloven). PUL er en slags oppfriskning av dataloven, og bygger på aktivt samtykke og informasjon, sier Sjöström. Når Telias publisering av Hvite sider på Internett kommer utenfor denne loven, gjelder dette i tre år.

Kaspersen sier at det i praksis betyr at Telia har tre år på seg til å innhente aktivt samtykke fra alle sine abonnenter.

- Telia ville legge ut hele telefonkatalogen uten å spørre noen. Da mange av abonnementene ble tegnet, visste ikke folk om Internett på samme måte som i dag. Derfor ønsket Datainspektionen aktivt samtykke fra abonnentene. Telia anket, og saken kom for retten, forteller Sjöström.

Lagmannsretten kom frem til at det var tilstrekkelig med passivt samtykke og reservasjonsmuligheter, og Datainspektionen var fornøyd med avgjørelsden fordi utfallet i praksis ville blitt ganske likt.

Computer Sweden skriver at Datainspektionen ikke har gått videre med noen anmeldelser i forbindelse med navnpublisering på Internett, så lenge det ikke gjelder krenkende opplysninger. Dermed har PUL ikke fått de store konsekvensene som var ventet.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.