- Datavarehus gir innsikt i egen verden

- Formålet er å erstatte synsing hos beslutningstakerne, og få riktige beslutninger på kortere tid, sier systemsjef Bjørn Bentzen i Creditreform Norge AS. Han brukte bare seks måneder på å føre sitt nye datavarehus fra prosjekt til produkt.

Bentzen karakteriserer sitt prosjekt som annengenerasjons datavarehus. Creditreform gikk til verks ut fra en tidligere erfaring i litt mindre målestokk, og hadde et reflektert forhold til hva de ønsket å bygge opp: en strategisk kundeorientert informasjonsdatabase. Creditreform karakteriserer seg selv som "landets ledende aktør innen kreditt- og fordringsadministrasjon". Belegget for denne påstanden er en anerkjent markedsandel på rundt 50 prosent, mot konkurrenter som Interim Justitia og Kreditorforeningen. Selskapet orienterer seg utover bare inkassovirksomhet, og tar sikte på å tilby og administrere alt som er knyttet til kundenes fordringer og kredittvirksomhet. Det tenkte kundegrunnlaget omfatter både bedrifter og offentlige institusjoner, blant annet kommuner.

- Valg av grunnleggende verktøy var det viktigste, sier Bentzen. - Vi søkte etter informasjon på Internett og i amerikansk faglitteratur. Når vi hadde funnet fram til nøkkelkomponentene, det vil si Business Objects som sluttbrukerverktøy, Sybase som database, og PowerMart til å trekke ut data fra kundedata, fagsystemer, økonomisystem osv, var vi heldige. Component Software Norge AS (CSN) hadde både komponentene og den kompetansen.

CSN ble stiftet i januar i fjor av folk med god fartstid i bransjen, og erfaring fra ulike sentrale verktøy. Datavarehus er konsulentenes viktigste satsingsområde.

- Kontrakten med Creditreform er vår sjette innen datavarehus, sier direktør for salg og markedsføring Geir Myrvold. - Et annet viktig område er komponent-basert utvikling.

Sist CSN var i nyhetene, var i forbindelse med lanseringen av Java-verktøyet Apptivity i Norge.

Målet for det nye datavarehuset til det i år hundre år gamle selskapet Creditreform, er å forbedre kundeservice og åpne for nye forretningsmuligheter. Bentzen mener at datavarehuset vil bidra til å gi både Creditreform selv, og selskapets kunder, bedre innsikt i egne prosesser, og et mer fundert grunnlag for å ta strategiske avgjørelser.

- I vår bransje er det spesielt viktig å bruke informasjon til å utvide forretningsvirksomheten, sier Bentzen. - Det konkrete målet med datavarehuset vårt slik det er implementert i denne første fasen, er å flytte all ad hoc-rapportering fra IT-avdelingen til kraftbrukerne. Før var denne ad hoc-rapporteringen en flaskehals i systemet vårt. Brukerne var ikke tilfredse, kundene følte at de manglet noe, og det gikk ut over IT-avdelingens evne til å forbedre seg og raffinere sine tjenester.

Bentzen sier at det viktigste er å gi brukerne innsikt i sin egen verden.

- Datavarehuset gir anledning til å begrunne oppfatninger av hva som kjennetegner en lønnsom kunde, et lønnsomt produkt osv. Det erstatter synsing hos beslutningstakeren. Å kunne beregne ulike faktorers lønnsomhet er et vilkår for å vurdere alternative måter å gjøre ting på. Dessuten bidrar datavarehuset til å redusere tiden det tar til å fatte strategiske beslutninger. Tiden spiller en stadig større rolle i det å utnytte informasjon.

Bentzen mener datavarehuset vil bidra til økt innsikt ikke bare hos Creditreforms interne brukere, men også hos kundene.

Tiden er også en nøkkelfaktor når et datavarehus skal dras i gang. Svært mange prosjekter krever ett til halvannet år, og mange mislykkes selv med - eller kanskje noen ganger på grunn av? - store nedlagte ressurser. Her virker Creditreform-prosjektet forbilledlig. Det tok seks måneder fra start til mål og kostet anslagsvis 1,6 millioner kroner. På heltid beslagla det bare én "intern ressurs", nemlig Bentzen selv. Kraftbrukerne ble trukket inn i arbeidet på en måte som viste seg svært fruktbar.

- Datavarehus betraktes vanligvis som en svært omfattende og sentral løsning, forteller Myrold. - Man er opptatt av sentralisert kontroll, oversikt på konsernbasis og liknende ting. Det er riktige mål. Men erfaringen viser at å bygge opp slike sentrale løsninger ofte slår feil fordi man favner om for mye på en gang. Derfor blir implementeringstiden for lang, kostnadene hoper seg opp, og mange får det rett og slett ikke til.

Myrold bruker betegnelsen datamart om mindre datavarehus rettet mot arbeidsgrupper innen organisasjonen, der hensikten er å samle spesialisert informasjon fra produksjonssystemer, relasjonsdatabaser og andre systemer.

- Her er implementeringen rask, og løsningen er kostnadseffektiv. Men det gir ingen konsernoversikt, og med flere øyer med data, blir det hele vanskelig å administrere.

CSNs komponentportefølje - som altså i dette tilfellet ble oppdaget av kunden før man ble klar over at CSN hadde dem - gjør det mulig å kombinere det beste fra både sentralisert datavarehus og lokal datamart.

- Poenget er å la all grunnlagsinformasjon, det vil si det som ligger i databasene, produksjonssystemene, økonomisystemene osv, gå gjennom et konsolideringslag som er felles for alle de lokale datamartene. Dette er hovedegenskapen bak verktøyet PowerMart. Det legger opp en Global Data Mart Repository som henter informasjon fra grunnlagssystemene, og leverer den videre til datamartene som bygges opp spesielt for forskjellige faggrupper eller for ledelsen.

Det Creditreform har gjort, er nettopp å velge ut en bestemt faggruppe for en datamart, og legge opp til at denne gruppen skal hente sin informasjon gjennom det som skal bli alle faggruppenes felles inngang til grunnlagssystemene. Slik vil det virkelige bedriftsomfattende datavarehuset kunne bygges opp gruppe for gruppe. Bentzen er ferdig med den første gruppen. Den neste står for tur.

- Alternativet til å bruke et verktøy som PowerMart, er eldre metoder med programmering i Cobol eller C, SQL eller Shellscript, sier Myrold. - Med PowerMart unngår man programmering når grunndata skal ekstraheres fra eksisterende systemer. Det gir ikke bare raskere utvikling. Det gir langt bedre oversikt, og det gjør det mulig å videreutvikle ekstraheringen etter hvert som nye behov melder seg.

Sluttbrukerverktøyet i Creditreforms datavarehus ble valgt ut fra samme behov for fleksibilitet og dynamikk.

- I vårt første prosjekt brukte vi Access. Det ga ikke den dynamikken vi var ute etter. Kombinasjonen PowerMart og Business Objects gir stor fleksibilitet, i en løsning der brukerne hele tiden ser en forretningsstruktur, i motsetning til en databasestruktur. Brukere kan trekkes inn i designfasen på et tidlig tidspunkt, og kraftbrukerne har selv store muligheter til å utvikle sitt eget verktøy.

Den tredje komponenten i datavarehuset - Myrold betrakter ekstrahering, database og sluttbrukerverktøy eller rapportering som det tre grunnleggende bestanddelene i ethvert datavarehus - er databasen.

- Sybase var det første vi valgte for dette prosjektet, sier Bentzen. - Vi hadde tidligere god erfaring med Sybase, og visste blant annet at Sybase IQ-produktene gir god ytelse på interaktiv analyse med store datamengder. I den fasen som nå er avsluttet, er datamengdene på 8 GB. I løpet av et års tid, vil datavarehusets samlede datamengde vokse til mellom 40 og 50 GB.

Til toppen