DEBATT

«Alle» vil bruke KI – så å si ingen har nok penger, folk eller kunnskap

Over 80 prosent av alle bedrifter sier at kunstig intelligens (KI) er strategisk viktig for dem. Så å si ingen har nok penger, folk eller kunnskap for å virkeliggjøre denne påstanden.

– Vi er ikke lenger i utviklingsfasen av KI – vi lever i anvendelsestiden, skriver Silvija Seres i denne kronikken.
– Vi er ikke lenger i utviklingsfasen av KI – vi lever i anvendelsestiden, skriver Silvija Seres i denne kronikken. Foto: Pressefoto
Silvija Seres, teknolog og investor
30. jan. 2024 - 11:59

Det er litt over et år siden KI tok verden med storm. Den 30. november 2022 hadde KI sin «iphone moment» da Chat GPT ble lansert av Open AI. Ingen av oss forsto konsekvenser av denne lanseringen da. Jo, vi pratet om Chat GPT, lekte med det, og utforsket andre lignende KI-er. Men vi forsto ikke hva disse generative KI verktøyene kommer til å bety for våre jobber, for vår økonomi, politikk og samfunn. Vi forstår det fortsatt ikke, og det begynner å haste.

Det haster fordi vi har aldri før sett teknologiadopsjon i denne farten. På 5 dager nådde Chat GPT sine første million brukere. På 2 måneder hadde den 100 millioner. Sammenlign dette med tilsvarende fundamentale teknologier: Telefon 75 år, Mobil 16 år, WWW 7 år, Instagram 2,5 år og Tiktok 9 måneder. Og KI er veldig mye mer enn Chat GPT, og vi ser ikke KI-skogen for Chat GPT-treet.

Næringsminister Jan Christian Vestre og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung skriver i kronikken at de vet at regjeringens veikart for teknologinæringene kan bli viktig at den norske teknologinæringen forblir i posisjon til å gripe muligheter som oppstår, og til å håndtere sterk, internasjonal konkurranse.
Les også

Veikart for teknologinæringene: Hvis KI overtar noen oppgaver, er det nok av andre ting som venter

Nerdelover

Det haster også fordi vi aldri før har hatt en teknologi som har utviklet seg like fort som KI. For hver uke som går, når den nye områder, nye høyder. To nerdelover hjelper å forstå hvorfor dette er vanskelig for oss mennesker. Amaras lov sier at mennesker alltid overvurderer teknologiens påvirkning på samfunn på kort sikt, og undervurderer denne på lang sikt. Først forventer vi det umulige, og når vi ikke får det med en gang, mister vi interessen. Det skjer nå, der science fiction blir til «science reality», men det tar 10 år og vi ser det ikke.

Moores lov viser til at datamaskinens regnekraft dobler sin kraft for hvert halvannet år som går. Denne kraften har jobbet på i et halvt århundre, og vi har nådd astronomiske høyder i tre spor: mengde tilgjengelig regnekraft, data, og nettverkskapasitet. Disse tre er grunnlaget for dagens generative KI, med ufattelig kompleksitet og datamengder.

For første gang i menneskets historie har vi maskinkapasitet som overgår hjernekapasiteten på individnivå, og snart vil vi overgå all menneskelig intelligens sammenlagt. Det er utrolig mye regnekraft, og utrolig mye data. Derfor virker det. KI er super-sulten på data, regnekraft og nettverk. Det får KI nok av nå, men hos veldig få: Microsoft, Google, Amazon, noen i Kina, og slike som Elon Musk. Paradokset er at de som skynder seg mest advarer alle oss andre mot å skynde oss.

Symbol for a chatbot or social bot and algorithms, program code in the background
Les også

Her er tek-ordene vi vil huske

Bygg eller bli produktet

Economist karikerer dette godt (i KAL’s cartoon 2. november 2023), der UK, USA, EU og Kina sier i snakkebobler, i kor, at «KI er veldig risikabelt og vi må avvente videre utvikling …» mens i deres tenkebobler står «… inntil vi har utviklet vår KI først.» Det er et race, men få deltar i den. Dette bringer inn perspektivene til Jared Cohen (tidligere Google strategisjef) der han omtaler KI som den første teknologien som har hatt «simultaneity without parity». Hele verden har tilgang til bruken av denne teknologien, fordi alt som skal til er mobiltelefon og litt internett. Men ikke hele verden bruker denne til noe fornuftig. Det blir fort stor avstand mellom de som bruker KI, og de som blir brukt av den. Det blir, som vi har sagt lenge: enten bygger du produktet, eller så er du produktet.

Bedriftene i Norge er nysgjerrige på KI. De vil gjerne komme i gang. De hører på inspirasjonsforedrag, de definerer gode prosjekter, og villige KI-pionerene trer frem. Men så blir det vanskelig: de har verken budsjett, folk, kunnskap eller tid til å komme i gang. De utsetter KI til «bedre tider». Og det har vi ikke råd til.

Vi mangler en felles retning

Noen KI-forskere begynner å bli lei av KI-hypen. Utviklingen har virkelig vært revolusjonær, og det er mye overfladisk og til dels kunnskapsløs debatt om temaet. Hvis hype er «noe alle snakker om, men få gjør», har de rett, men begrepet hype har også undertoner av «overdrevet viktighet», og det rimer ikke. Det er heller det motsatte: vi mangler en kollektiv forståelse av hvor kraftig dette verktøyet er, hvor fort det vokser, og hvordan det endrer alt. Vi mangler en felles retning.

Forskere må fortsette å utvikle matematikken og etikken for enda bedre KI. Men resten av samfunnet, særlig ledere og politikere, må finne gode måter å bruke KI på. Vi er ikke lenger i utviklingsfasen av KI – vi lever i anvendelsestiden. KI er morgendagens infrastruktur og styringsmekanisme, og bør tilgjengeliggjøres, forstås og brukes av alle.

BI-professor Christoph Lutz har forsket på digitale teknologier, digitale ulikheter, personvern og de sosiale og etiske implikasjonene av nye teknologier som kunstig intelligens.
Les også

Hvor prestisjefylt er yrket ditt? Chat GPT svarer

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.