Debatt

Åtte teknologiske gjennombrudd som vil få stor betydning

Fra kunstig intelligens og grønn energi til bio-tek og romfart: Teknologirådet har valgt ut åtte viktige teknologiske gjennombrudd fra 2025 som vi mener vil få stor samfunnsmessig betydning.

Utviklingen går så raskt at vi noen ganger knapt får med oss viktige hendelser som markerer tydelige steg videre, skriver Ellen Strålberg i Teknologirådet.
Utviklingen går så raskt at vi noen ganger knapt får med oss viktige hendelser som markerer tydelige steg videre, skriver Ellen Strålberg i Teknologirådet. Foto: Teknologirådet
Ellen Strålberg, senior prosjektleder i Teknologirådet
24. jan. 2026 - 14:45

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

Starten av et nytt år er en god anledning til å stoppe opp og legge merke til siste års viktige teknologiske gjennombrudd. Utviklingen går så raskt at vi noen ganger knapt får med oss viktige hendelser som markerer tydelige steg videre, og som vil få konsekvenser for samfunn, økonomi, politikk og hverdagsliv. Derfor gir vi her vår oppsummering av noen viktige teknologiske gjennombrudd fra fjoråret som vi vil følge med på videre.

Kunstig intelligens (KI) fortsetter å påvirke oss på en rekke områder – og gjør oss både mer effektive og kreative. Samtidig endrer teknologien hvordan vi jobber, og det blir vanskeligere å skille mellom ekte og syntetisk innhold. Også innen grønn energi ser vi viktige gjennombrudd. Fallende kostnader og rask utbygging gir nye muligheter i møte med globale klimautfordringer.

Utviklingen skjer i en kontekst preget av skjerpet internasjonal konkurranse, særlig mellom Kina og USA. Innen kunstig intelligens er det disse to landene som leder an i konkurransen om teknologisk dominans. På energiområdet har Kina tatt en klar markedsledelse innen fornybar teknologi, mens USA i større grad prioriterer fossil energi.

1. Deepseek utfordrer tek-gigantene

Lanseringen av Deepseek R1 i januar 2025 markerte et gjennombrudd for kostnadseffektiv KI-utvikling. Mens amerikanske teknologiselskaper har brukt milliarder på å trene stadig større språkmodeller, viste kinesiske Deepseek at avanserte modeller kan oppnås med langt lavere ressursbruk og på kortere tid.

I en fersk rapport fra Microsoft mener man at Deepseek kan gjøre det enklere for utviklingsland å ta i bruk kunstig intelligens, siden den er basert på åpne modeller og er gratis å bruke. Samtidig er det både skepsis og usikkerhet knyttet til etikk, personvern og sikkerhet, samt bekymring for datalekkasjer til kinesiske myndigheter. Det har ført til at flere land har forbudt Deepseek, blant annet Italia, Australia og USA.

2. Sora 2: Realistisk video og KI-skvip

Generative KI-modeller har siden 2022 imponert med sine ferdigheter i tekst- og bildegenerering. Å lage overbevisende videoer har vist seg mer krevende. Open AIs lansering av Sora 2 høsten 2025 markerte et teknisk sprang: Modellen genererer videoer som er langt mer realistiske, både når det gjelder bildekvalitet og bevegelse.  

For mange brukes videogenerering først og fremst som underholdning i sosiale medier. Den økte tilgangen på realistiske KI-videoer har ført til en kraftig vekst i såkalt «AI-slop», eller KI-skvip. Det vil si innhold som er raskt å generere og fremstår profesjonelt, men som kan være både overfladisk og upålitelig.

3. Claude Code koder for deg

Generativ KI har så langt gitt varierende og usikre gevinster i arbeidslivet. Ett unntak er koding. KI-baserte kodeassistenter kan allerede i dag skrive kode, rette feil, foreslå forbedringer, lage dokumentasjon og oversette mellom programmeringsspråk. I 2025 fikk denne utviklingen også et nytt begrep: «vibe koding». Begrepet ble popularisert av KI-forskeren Andrej Karpathy og beskriver en arbeidsform der utvikleren i stor grad formulerer ønsker og funksjoner i naturlig språk, mens KI-verktøyet tar seg av selve programmeringen.

Mot slutten av året tok utviklingen et nytt sprang med lanseringen av Claude Code fra Anthropic, som har imponert både utviklere og helt vanlige folk uten kode-kompetanse. Claude Code fungerer som en agent som kan arbeide mer selvstendig over tid og med ansvar for komplekse oppgaver fra start til slutt. Dermed blir også terskelen for å utvikle programvare langt lavere, både for erfarne utviklere og for folk uten kodebakgrunn.

4. Hjemmeroboten Neo vil flytte inn

Roboter har lenge vært brukt i industrien, som regel som spesialbygde maskiner for én enkelt oppgave. Med utviklingen av kunstig intelligens og store språkmodeller har robotteknologien tatt et nytt steg. Roboter kan nå fungere i mer uforutsigbare og «rotete» miljøer. Særlig gjelder dette humanoide roboter, som er utformet for å ligne mennesker og bevege seg og samhandle med oss i våre omgivelser. 

I oktober annonserte den norsk-amerikanske bedriften 1X Technologies at deres humanoide hjemmerobot Neo kunne forhåndsbestilles av vanlige forbrukere. Roboten skal kunne hjelpe til med rydding, hente gjenstander og assistere brukeren i hverdagen. Det er fortsatt et godt stykke igjen til fullt autonome og velfungerende humanoide roboter. Likevel ser vi raske fremskritt og tøff konkurranse, særlig fra Kina og USA.

5. Solkraft har passert kull

Solkraft er den raskest voksende energikilden i historien, drevet av kraftig prisfall og rekordhøy utbygging. I 2025 nådde utviklingen et viktig vendepunkt: For første gang passerte fornybar energi kull som verdens største strømkilde. Den tilsynelatende ustoppelige veksten i fornybar energi ble kåret til årets vitenskapelige gjennombrudd av Science.

Utviklingen drives i stor grad av Kina, som i dag står for rundt 80 prosent av verdens produksjon av solceller og 70 prosent av vindturbinene. Kinesiske solceller er nå blant den billigste nye kraften. I stadig flere regioner, særlig i Asia og Afrika, velges sol- og vindkraft ikke først og fremst av klimahensyn, men fordi det er den billigste formen for ny kraftproduksjon.

6. Datasenter på havbunnen

I 2025 ble verdens første undervanns datasenter ferdigstilt i Shanghai. Anlegget er bygget på havbunnen og bruker sjøvann som naturlig kjøling. Dette reduserer energibehovet betydelig sammenlignet med tradisjonelle, landbaserte datasentre, der kjøling alene kan stå for opptil halvparten av strømforbruket.

Datasenteret er den første demonstrasjonen av en løsning som kombinerer tre bærekraftige grep: havvind som energikilde, naturlig kjøling med sjøvann og kraftig redusert arealbruk på land. Samlet energiforbruk er anslått å være nær 23 prosent lavere enn for tradisjonelle løsninger.

7. Skreddersydd genredigering

Kort tid etter at KJ Muldoon ble født i Philadelphia i 2024, oppdaget legene at han hadde alvorlige problemer med både søvn og matinntak. Det viste seg at han led av en svært sjelden genetisk sykdom. Tilstanden kan i noen tilfeller behandles med levertransplantasjon, men resultatet er usikkert. Legene valgte en helt annen og ny tilnærming: Skreddersydd genredigering.

Genredigering har tidligere blitt utviklet for å behandle mange pasienter med samme genetiske lidelse. I KJs tilfelle ble behandlingen tilpasset én enkelt, unik genfeil – og fungerte kun for ham. Etter behandlingen kunne KJ spise mer normalt, gikk opp i vekt og trengte mindre medisin. Denne typen skreddersydd genredigering kan åpne nye behandlingsmuligheter for barn og voksne med svært sjeldne genetiske sykdommer.

8. Blue Ghost lander på månen

Romvirksomhet er blitt avgjørende for moderne samfunn. Satellitter er en forutsetning for alt fra banktjenester til navigasjon og værmelding. Aktiviteten i rommet trappes opp, og stadig flere private aktører kjemper om en plass. Det ble godt illustrert da romfartøyet Blue Ghost, utviklet av Firefly Aerospace, landet trygt på månen i mars 2025. Dette var første gang et privat selskap gjennomførte en vellykket månelanding, etter flere tidligere mislykkede forsøk. 

Månelandingen viser at kommersielle aktører kan lykkes med romaktivitet som tidligere har vært forbeholdt nasjonale romprogrammer. Den internasjonale romstasjonen (ISS) legges ned i 2031 og kan bli erstattet av private romstasjoner. Allerede i mai 2026 planlegger selskapet Vast Space den første kommersielle romstasjonen, som etter planen skal tilby forskere og privatpersoner å reise i bane rundt jorda.

Som mange nok ventet, er KI allerede nå en betydelig trussel i cybersikkerhetslandskapet.
Les også:

Anthropic advarer: : Utsatt for svært cyberangrep – med KI i hovedrollen

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.